Acts 3
1 And Peter and John were going up at the same time to the temple, at the hour of the prayer, the ninth [hour],
Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
2 and a certain man, being lame from the womb of his mother, was being carried, whom they were laying every day at the gate of the temple, called Beautiful, to ask a kindness from those entering into the temple,
Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
3 who, having seen Peter and John about to go into the temple, was begging to receive a kindness.
Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
4 And Peter, having looked stedfastly toward him with John, said, 'Look toward us;'
Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
5 and he was giving heed to them, looking to receive something from them;
Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
6 and Peter said, 'Silver and gold I have none, but what I have, that I give to thee; in the name of Jesus Christ of Nazareth, rise up and be walking.'
Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
7 And having seized him by the right hand, he raised [him] up, and presently his feet and ankles were strengthened,
Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
8 and springing up, he stood, and was walking, and did enter with them into the temple, walking and springing, and praising God;
og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
9 and all the people saw him walking and praising God,
Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
10 they were knowing him also that this it was who for a kindness was sitting at the Beautiful gate of the temple, and they were filled with wonder and amazement at what hath happened to him.
og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
11 And at the lame man who was healed holding Peter and John, all the people ran together unto them in the porch called Solomon's — greatly amazed,
Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
12 and Peter having seen, answered unto the people, 'Men, Israelites! why wonder ye at this? or on us why look ye so earnestly, as if by our own power or piety we have made him to walk?
Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
13 'The God of Abraham, and of Isaac, and of Jacob, the God of our fathers, did glorify His child Jesus, whom ye delivered up, and denied him in the presence of Pilate, he having given judgment to release [him],
Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
14 and ye the Holy and Righteous One did deny, and desired a man — a murderer — to be granted to you,
men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
15 and the Prince of the life ye did kill, whom God did raise out of the dead, of which we are witnesses;
men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
16 and on the faith of his name, this one whom ye see and have known, his name made strong, even the faith that [is] through him did give to him this perfect soundness before you all.
Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
17 'And now, brethren, I have known that through ignorance ye did [it], as also your rulers;
Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
18 and God, what things before He had declared through the mouth of all His prophets, that the Christ should suffer, He did thus fulfil;
men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
19 reform ye, therefore, and turn back, for your sins being blotted out, that times of refreshing may come from the presence of the Lord,
Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
20 and He may send Jesus Christ who before hath been preached to you,
og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
21 whom it behoveth heaven, indeed, to receive till times of a restitution of all things, of which God spake through the mouth of all His holy prophets from the age. (aiōn g165)
som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. (aiōn g165)
22 'For Moses, indeed, unto the fathers said — A prophet to you shall the Lord your God raise up out of your brethren, like to me; him shall ye hear in all things, as many as he may speak unto you;
Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
23 and it shall be, every soul that may not hear that prophet shall be utterly destroyed out of the people;
og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
24 and also all the prophets from Samuel and those following in order, as many as spake, did also foretell of these days.
Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
25 'Ye are sons of the prophets, and of the covenant that God made unto our fathers, saying unto Abraham: And in thy seed shall be blessed all the families of the earth;
I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
26 to you first, God, having raised up His child Jesus, did send him, blessing you, in the turning away of each one from your evil ways.'
I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.
