Acts 14
1 And it came to pass in Iconium, that they did enter together into the synagogue of the Jews, and spake, so that there believed both of Jews and Greeks a great multitude;
I byen Ikonium skjedde det samme. Paulus og Barnabas gikk til synagogen og talte til folket med slik kraft at mange, både jøder og de som ikke var jøder, kom til tro.
2 and the unbelieving Jews did stir up and made evil the souls of the nations against the brethren;
Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp innbyggerne i byen som ikke var jøder ved å snakke dårlig om Paulus og Barnabas.
3 long time, indeed, therefore, did they abide speaking boldly in the Lord, who is testifying to the word of His grace, and granting signs and wonders to come to pass through their hands.
Til tross for det stanset de en lenger tid og talte åpent og uten frykt om Herren Jesus, etter som de stolte på at han ville beskytte dem. Herren Jesus ga dem kraft til å gjøre mirakler og tegn som et bevis på at budskapet hans om kjærlighet og tilgivelse var sant.
4 And the multitude of the city was divided, and some were with the Jews, and some with the apostles,
Folket i byen delte seg i to grupper: Noen holdt med de religiøse lederne, andre holdt med utsendingene.
5 and when there was a purpose both of the nations and of the Jews with their rulers to use [them] despitefully, and to stone them,
Etter en tid fikk Paulus og Barnabas greie på at jødene sammen med sine ledere, også de som ikke var jøder, hadde blitt enige om å mishandle og steine Paulus og Barnabas. De flyktet derfor til byene Lystra og Derbe i provinsen Lykaonia. Der dro de omkring i hele området
6 they having become aware, did flee to the cities of Lycaonia, Lystra, and Derbe, and to the region round about,
7 and there they were proclaiming good news.
og fortalte de glade nyhetene om Jesus.
8 And a certain man in Lystra, impotent in the feet, was sitting, being lame from the womb of his mother — who never had walked,
Mens Paulus og Barnabas var i Lystra, møtte de en mann som hadde vært handikappet fra fødselen av, og som aldri hadde kunne gå.
9 this one was hearing Paul speaking, who, having stedfastly beheld him, and having seen that he hath faith to be saved,
Mannen satt og lyttet da Paulus talte, og da Paulus så på ha, forsto han at mannen hadde begynt å tro, og at han kunne bli helbredet.
10 said with a loud voice, 'Stand up on thy feet upright;' and he was springing and walking,
Derfor ropte Paulus til ham:”Reis deg opp og stå på beina dine!” Straks hoppet mannen opp og begynte å gå.
11 and the multitudes having seen what Paul did, did lift up their voice, in the speech of Lycaonia, saying, 'The gods, having become like men, did come down unto us;'
Da folket så det Paulus hadde gjort, ropte de høyt på sitt eget språk:”Gudene har blitt mennesker og kommet ned til oss!”
12 they were calling also Barnabas Zeus, and Paul Hermes, since he was the leader in speaking.
De trodde at Barnabas var den greske guden Zevs, og at Paulus var Hermes, etter som det var han som førte ordet.
13 And the priest of the Zeus that is before their city, oxen and garlands unto the porches having brought, with the multitudes did wish to sacrifice,
Presten i zevstemplet, som lå i utkanten av byen, kom med okser og blomsterkranser, som han og folket ville ofre til utsendingene foran byens port.
14 and having heard, the apostles Barnabas and Paul, having rent their garments, did spring into the multitude, crying
Men da det gikk opp for Barnabas og Paulus hva som var i ferd med å skje, rev de i stykker kappene sine og rutsjet rett inn i folkemassen og ropte:
15 and saying, 'Men, why these things do ye? and we are men like-affected with you, proclaiming good news to you, from these vanities to turn unto the living God, who made the heaven, and the earth, and the sea, and all the things in them;
”Kjære venner, hva er det dere finner på? Vi er vanlige mennesker akkurat som dere! Vi har kommet til dere for å fortelle de glade nyhetene at dere ikke lenger trenger å vende dere til disse hjelpeløse gudene. I stedet kan dere nå tilbe den Gud som lever, han som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som finnes i tilværelsen.
16 who in the past generations did suffer all the nations to go on in their ways,
Fram til nå har Gud latt folkene fortsette å be til forskjellige guder.
17 though, indeed, without witness He did not leave himself, doing good — from heaven giving rains to us, and fruitful seasons, filling our hearts with food and gladness;'
Likevel har Gud gjennom alt det gode han gjør, jevnt og trutt gitt sine bevis på at han er til. Det er han som har gitt dere regn og gode avlinger, slik at dere har fått mat og kunne glede dere.”
18 and these things saying, scarcely did they restrain the multitudes from sacrificing to them.
Ved å markere dette klarte Paulus og Barnabas i siste sekund å hindre folket fra å ofre til dem.
19 And there came thither, from Antioch and Iconium, Jews, and they having persuaded the multitudes, and having stoned Paul, drew him outside of the city, having supposed him to be dead;
Litt seinere kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium og klarte å vende folket mot Paulus og Barnabas. Folket steinet Paulus, slik at de trodde han var død. De slepte ham ut av byen.
20 and the disciples having surrounded him, having risen he entered into the city, and on the morrow he went forth with Barnabas to Derbe.
Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg opp og gikk på nytt inn i byen. Neste dag gikk han videre til byen Derbe sammen med Barnabas.
21 Having proclaimed good news also to that city, and having discipled many, they turned back to Lystra, and Iconium, and Antioch,
Også i Derbe fortalte Paulus og Barnabas de glade nyhetene om Jesus, og mange mennesker begynte å tro. Senere vendte de tilbake til byene Lystra, Ikonium og Antiokia.
22 confirming the souls of the disciples, exhorting to remain in the faith, and that through many tribulations it behoveth us to enter into the reign of God,
Der styrket de disiplene. De oppmuntret dem til å holde fast ved troen til tross for alle forfølgelsene, og sa:”Vi som er Guds folk, får oppleve mange vanskeligheter, men en dag skal vi være med ham i hans nye verden.”
23 and having appointed to them by vote elders in every assembly, having prayed with fastings, they commended them to the Lord in whom they had believed.
Paulus og Barnabas så seg ut ledere for menigheten på hvert sted. De fastet og ba til Herren Jesus at han skulle beskytte dem som nylig hadde begynt å tro på ham.
24 And having passed through Pisidia, they came to Pamphylia,
Så reiste Paulus og Barnabas tilbake gjennom provinsene Pisidia og Pamfylia.
25 and having spoken in Perga the word, they went down to Attalia,
De kom til byen Perge på reisen. Der talte de til folket om Jesus. Etter det fortsatte de til havnebyen Attalia.
26 and thence did sail to Antioch, whence they had been given by the grace of God for the work that they fulfilled;
De tok en båt over til Antiokia i Syria. Det var i denne byen menigheten hadde overlatt Paulus og Barnabas til Gud og hans beskyttelse. Senere hadde de sendt de to av sted på det oppdraget som nå var avsluttet.
27 and having come and gathered together the assembly, they declared as many things as God did with them, and that He did open to the nations a door of faith;
Da de hadde kommet, kalte de sammen hele menigheten og fortalte alt Gud hadde satt dem i stand til å utrette, og hvordan han også hadde gitt andre enn jødene sjansen til å tro.
28 and they abode there not a little time with the disciples.
De stanset en ganske lang tid hos de troende i Antiokia.
