2 Corinthians 5
1 For we have known that if our earthly house of the tabernacle may be thrown down, a building from God we have, an house not made with hands — age-during — in the heavens, (aiōnios g166)
For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene. (aiōnios g166)
2 for also in this we groan, with our dwelling that is from heaven earnestly desiring to clothe ourselves,
For også mens vi er her til huse, sukker vi, fordi vi lenges efter å overklædes med vår bolig fra himmelen,
3 if so be that, having clothed ourselves, we shall not be found naked,
så sant vi skal bli funnet iklædd, ikke nakne.
4 for we also who are in the tabernacle do groan, being burdened, seeing we wish not to unclothe ourselves, but to clothe ourselves, that the mortal may be swallowed up of the life.
For vi som er i denne hytte, sukker under byrden, fordi vi ikke vil avklædes, men overklædes, forat det dødelige kan bli opslukt av livet.
5 And He who did work us to this self-same thing [is] God, who also did give to us the earnest of the Spirit;
Men den som har satt oss i stand just til dette, er Gud, han som og har gitt oss Ånden til pant.
6 having courage, then, at all times, and knowing that being at home in the body, we are away from home from the Lord, —
Derfor er vi alltid frimodige og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren;
7 for through faith we walk, not through sight —
for vi vandrer i tro, ikke i beskuelse;
8 we have courage, and are well pleased rather to be away from the home of the body, and to be at home with the Lord.
vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren.
9 Wherefore also we are ambitious, whether at home or away from home, to be well pleasing to him,
Derfor setter vi og vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham.
10 for all of us it behoveth to be manifested before the tribunal of the Christ, that each one may receive the things [done] through the body, in reference to the things that he did, whether good or evil;
For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt.
11 having known, therefore, the fear of the Lord, we persuade men, and to God we are manifested, and I hope also in your consciences to have been manifested;
Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, men for Gud er vi åpenbare; jeg håper og å være åpenbar for eders samvittigheter.
12 for not again ourselves do we recommend to you, but we are giving occasion to you of glorifying in our behalf, that ye may have [something] in reference to those glorifying in face and not in heart;
Vi gir oss nu ikke atter skussmål for eder; men vi gir eder leilighet til å rose eder av oss, forat I kan ha noget å sette imot dem som roser sig av det de er i det utvortes og ikke i hjertet.
13 for whether we were beside ourselves, [it was] to God; whether we be of sound mind — [it is] to you,
For om vi er fra oss selv, da er det for Gud, og om vi er ved sans og samling, da er det for eder.
14 for the love of the Christ doth constrain us, having judged thus: that if one for all died, then the whole died,
For Kristi kjærlighet tvinger oss,
15 and for all he died, that those living, no more to themselves may live, but to him who died for them, and was raised again.
idet vi har opgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for sig selv, men for ham som er død og opstanden for dem.
16 So that we henceforth have known no one according to the flesh, and even if we have known Christ according to the flesh, yet now we know him no more;
Derfor kjenner vi fra nu av ikke nogen efter kjødet; har vi og kjent Kristus efter kjødet, så kjenner vi ham dog nu ikke lenger således.
17 so that if any one [is] in Christ — [he is] a new creature; the old things did pass away, lo, become new have the all things.
Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!
18 And the all things [are] of God, who reconciled us to Himself through Jesus Christ, and did give to us the ministration of the reconciliation,
Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste,
19 how that God was in Christ — a world reconciling to Himself, not reckoning to them their trespasses; and having put in us the word of the reconciliation,
fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen.
20 in behalf of Christ, then, we are ambassadors, as if God were calling through us, we beseech, in behalf of Christ, 'Be ye reconciled to God;'
Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!
21 for him who did not know sin, in our behalf He did make sin, that we may become the righteousness of God in him.
Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
