1 Samuel 8
1 And it cometh to pass, when Samuel [is] aged, that he maketh his sons judges over Israel.
Då Samuel vart gamall, sette han sønerne sine til domarar i Israel.
2 And the name of his first-born son is Joel, and the name of his second Abiah, judges in Beer-Sheba:
Fyrstefødde son hans heitte Joel, andre son hans Abia; dei heldt dom i Be’erseba.
3 and his sons have not walked in his ways, and turn aside after the dishonest gain, and take a bribe, and turn aside judgment.
Men sønerne fylgde ikkje hans fotefar; dei let seg lokka av låk vinning og tok mutor, og rengde retten.
4 And all the elders of Israel gather themselves together, and come in unto Samuel to Ramath,
Alle dei øvste i Israel samla seg då og kom til Samuel i Rama.
5 and say unto him, 'Lo, thou hast become aged, and thy sons have not walked in thy ways; now, appoint to us a king, to judge us, like all the nations.'
Dei sagde til honom: «Sjå, du hev vorte gamall, og sønerne dine fylgjer ikkje dine fotefar. So set no ein konge yver oss til å skifta rett, liksom alle dei hine folki hev!»
6 And the thing is evil in the eyes of Samuel, when they have said, 'Give to us a king to judge us;' and Samuel prayeth unto Jehovah.
Men Samuel mislika dette, at dei sagde: «Gjev oss ein konge til å skilja trættorne våre!» Og Samuel bad til Herren.
7 And Jehovah saith unto Samuel, 'Hearken to the voice of the people, to all that they say unto thee, for thee they have not rejected, but Me they have rejected, from reigning over them.
Men Herren sagde til Samuel: «Lyd folkekravet! Ikkje deg hev dei vanda; meg hev dei vanda, og vil ikkje hava meg til konge lenger.
8 According to all the works that they have done from the day of My bringing them up out of Egypt, even unto this day, when they forsake Me, and serve other gods — so they are doing also to thee.
Liksom dei hev fare åt alle dagar frå den tid eg førde deim upp frå Egyptarland, då dei snudde ryggen til meg og tente andre gudar; soleis fer dei ogso åt mot deg.
9 And now, hearken to their voice; only, surely thou dost certainly protest to them, and hast declared to them the custom of the king who doth reign over them.'
Lyd kravet deira! Men vara deim ålvorleg, og seg kva rett ein konge tek seg når han rikjer yver deim!»
10 And Samuel speaketh all the words of Jehovah unto the people who are asking from him a king,
Og Samuel fortalde til folket som kravde ein konge av honom, alt det Herren hadde sagt.
11 and saith, 'This is the custom of the king who doth reign over you: Your sons he doth take, and hath appointed for himself among his chariots, and among his horsemen, and they have run before his chariots;
Han sagde: «Dette tek han seg rett til, den kongen som kjem til å rikja yver dykk: Sønerne dykkar vil han taka og bruka framfor vognerne og hestarne sine, so dei lyt springa framfyre vognerne;
12 also to appoint for himself heads of thousands, and heads of fifties; also to plow his plowing, and to reap his reaping; and to make instruments of his war, and instruments of his charioteer.
sume vil han setja til førarar og underførarar for herflokkerne sine; sume vil han setja til å pløgja åkerjordi si og til å gjera skurdonni og laga krigsvåpni sine og køyregreidorne sine;
13 'And your daughters he doth take for perfumers, and for cooks, and for bakers;
og døtterne dykkar vil han taka til å laga kryddesalve og til å koka og baka.
14 and your fields, and your vineyards, and your olive-yards — the best — he doth take, and hath given to his servants.
Dei beste åkrarne og vinhagarne og oljeplantingarne dykkar vil han taka og gjeva åt tenarane sine.
15 And your seed and your vineyards he doth tithe, and hath given to his eunuchs, and to his servants.
Han vil taka tiend av såjordi og vinhagarne dykkar og gjeva henne åt hirdmennerne og tenarane sine.
16 And your men-servants, and your maid-servants, and your young men — the best, and your asses, he doth take, and hath prepared for his own work;
Dessutan vil han taka tenestdrengjerne og tenestgjentorne dykkar og dei likaste unggutarne dykkar, og asni dykkar vil han taka og bruka i si eigi tenesta.
17 your flock he doth tithe, and ye are to him for servants.
Av buskapen dykkar vil han taka tiend, og de lyt sjølve vera trælarne hans.
18 And ye have cried out in that day because of the king whom ye have chosen for yourselves, and Jehovah doth not answer you in that day.'
Då vil de ropa til Herren for den kongen skuld som de sjølv hev valt dykk. Men då vil han ikkje svara dykk.»
19 And the people refuse to hearken to the voice of Samuel, and say, 'Nay, but a king is over us,
Men folket vilde ikkje lyda Samuel; «Nei, » sagde dei, «so sanneleg vil me hava ein konge.
20 and we have been, even we, like all the nations; and our king hath judged us, and gone out before us, and fought our battles.'
Me vil vera jamgode med alle dei hine folki; me vil hava ein konge til domar og til hovding yver heren i krig.»
21 And Samuel heareth all the words of the people, and speaketh them in the ears of Jehovah;
Då Samuel høyrde alt det folket sagde, bar han det fram for Herren.
22 and Jehovah saith unto Samuel, 'Hearken to their voice, and thou hast caused to reign over them a king.' And Samuel saith unto the men of Israel, 'Go ye each to his city.'
Og Herren sagde til Samuel: «Lyd deim og set ein konge yver deim!» Då sagde Samuel til Israels-sønerne: «Far heim kvar til sin by!»
