1 Chronicles 16
1 And they bring in the ark of God, and set it up in the midst of the tent that David hath stretched out for it, and they bring near burnt-offerings and peace-offerings before God;
Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 and David ceaseth from offering the burnt-offering and the peace-offerings, and blesseth the people in the name of Jehovah,
Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
3 and giveth a portion to every man of Israel, both man and woman: to each a cake of bread, and a measure of wine, and a grape-cake.
Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
4 And he putteth before the ark of Jehovah, of the Levites, ministers, even to make mention of, and to thank, and to give praise to Jehovah, God of Israel,
Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
5 Asaph the head, and his second Zechariah; Jeiel, and Shemiramoth, and Jehiel, and Mattithiah, and Eliab, and Benaiah, and Obed-Edom, and Jeiel, with instruments of psalteries, and with harps; and Asaph with cymbals is sounding;
Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
6 and Benaiah and Jahaziel the priests [are] with trumpets continually before the ark of the covenant of God.
Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
7 On that day then hath David given at the beginning to give thanks to Jehovah by the hand of Asaph and his brethren: —
Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
8 Give thanks to Jehovah, call in His name, Make known among the peoples His doings.
«Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
9 Sing ye to Him, sing psalms to Him, Meditate on all His wonders.
Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
10 Boast yourselves in His holy name, Rejoice doth the heart of those seeking Jehovah.
Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
11 Seek ye Jehovah and His strength, Seek His face continually.
Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
12 Remember His wonders that He did, His signs, and the judgments of His mouth,
Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
13 O seed of Israel, His servant, O sons of Jacob, His chosen ones!
de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
14 He [is] Jehovah our God, In all the earth [are] His judgments.
Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
15 Remember ye to the age His covenant, The word He commanded — To a thousand generations,
Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
16 Which He hath made with Abraham, And His oath — to Isaac,
den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
17 And He establisheth it to Jacob for a statute, To Israel — a covenant age-during.
Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
18 Saying: To thee I give the land of Canaan, The portion of your inheritance,
med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
19 When ye are few of number, As a little thing, and sojourners in it.
då de var ein liten flokk, få og framande der.
20 And they go up and down, From nation unto nation, And from a kingdom unto another people.
Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
21 He hath not suffered any to oppress them, And reproveth on their account kings:
Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
22 Come not against Mine anointed ones, And against My prophets do not evil.
«Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
23 Sing to Jehovah, all the earth, Proclaim from day unto day His salvation.
Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
24 Rehearse among nations His glory, Among all the peoples His wonders.
Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
25 For great [is] Jehovah, and praised greatly, And fearful He [is] above all gods.
For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
26 For all gods of the peoples [are] nought, And Jehovah the heavens hath made.
For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
27 Honour and majesty [are] before Him, Strength and joy [are] in His place.
Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
28 Ascribe to Jehovah, ye families of peoples, Ascribe to Jehovah honour and strength.
Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
29 Ascribe to Jehovah the honour of His name, Lift up a present, and come before Him. Bow yourselves to Jehovah, In the beauty of holiness.
Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
30 Be pained before Him, all the earth:
Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
31 Also, established is the world, It is not moved! The heavens rejoice, and the earth is glad, And they say among nations: Jehovah hath reigned.
Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
32 Roar doth the sea, and its fulness, Exult doth the field, and all that [is] in it,
Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
33 Then sing do trees of the forest, From the presence of Jehovah, For He hath come to judge the earth!
Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
34 Give thanks to Jehovah, for good, For to the age, [is] His kindness,
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
35 And say, Save us, O God of our salvation, And gather us, and deliver us from the nations, To give thanks to Thy holy name, To triumph in Thy praise.
Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
36 Blessed [is] Jehovah, God of Israel, From the age and unto the age;' And all the people say, 'Amen,' and have given praise to Jehovah.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
37 And he leaveth there before the ark of the covenant of Jehovah, for Asaph and for his brethren, to minister before the ark continually, according to the matter of a day in its day,
Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
38 both Obed-Edom and their brethren, sixty and eight, and Obed-Edom son of Jeduthun, and Hosah for gatekeepers,
Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
39 and Zadok the priest, and his brethren the priests, before the tabernacle of Jehovah, in a high place that [is] in Gibeon,
Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
40 to cause to ascend burnt-offerings to Jehovah, on the altar of burnt-offering continually, morning and evening, and for all that is written in the law of Jehovah, that He charged on Israel.
at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
41 And with them [are] Heman and Jeduthun, and the rest of those chosen, who were defined by name, to give thanks to Jehovah, for to the age [is] His kindness,
Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
42 and with them — Heman and Jeduthun — [are] trumpets and cymbals for those sounding, and instruments of the song of God, and the sons of Jeduthun [are] at the gate.
Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
43 And all the people go, each to his house, and David turneth round to bless his house.
Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
