1 Chronicles 14
1 And Huram king of Tyre sendeth messengers unto David, and cedar-wood, and artificers of walls, and artificers of wood, to build to him a house.
Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.
2 And David knoweth that Jehovah hath established him for king over Israel, because of the lifting up on high of his kingdom, for the sake of His people Israel.
Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.
3 And David taketh again wives in Jerusalem, and David begetteth again sons and daughters;
David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.
4 and these [are] the names of the children whom he hath in Jerusalem: Shammua, and Shobab, Nathan, and Solomon,
Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo
5 and Ibhar, and Elishua, and Elpalet,
og Jibhar og Elisua og Elpelet
6 and Nogah, and Nepheg, and Japhia,
og Nogah og Nefeg og Jafia
7 and Elishama, and Beeliada, and Eliphalet.
og Elisama og Be'eljada og Elifelet.
8 And the Philistines hear that David hath been anointed for king over all Israel, and all the Philistines go up to seek David, and David heareth, and goeth out before them.
Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.
9 And the Philistines have come, and rush into the valley of Rephaim,
Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.
10 and David asketh of God, saying, 'Do I go up against the Philistines — and hast Thou given them into my hand?' And Jehovah saith to him, 'Go up, and I have given them into thy hand.'
Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.
11 And they go up into Baal-Perazim, and David smiteth them there, and David saith, 'God hath broken up mine enemies by my hand, like the breaking up of waters;' therefore they have called the name of that place Baal-Perazim.
Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.
12 And they leave there their gods, and David speaketh, and they are burnt with fire.
Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.
13 And the Philistines add again, and rush into the valley,
Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.
14 and David asketh again of God, and God saith to him, 'Do not go up after them, turn round from them, and thou hast come to them from over-against the mulberries;
Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,
15 and it cometh to pass, when thou hearest the sound of the stepping at the heads of the mulberries, then thou goest out into battle, for God hath gone out before thee to smite the camp of the Philistines.'
og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.
16 And David doth as God commanded him, and they smite the camp of the Philistines from Gibeon even unto Gazer;
David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.
17 and the name of David goeth out into all the lands, and Jehovah hath put his fear on all the nations.
og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.
