Song of Solomon 1
Høisangen av Salomo.
2 Kisse he me with the cos of his mouth. For thi tetis ben betere than wyn,
Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 and yyuen odour with beste oynementis. Thi name is oile sched out; therfor yonge damesels loueden thee.
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
4 Drawe thou me after thee; we schulen renne in to the odour of thin oynementis. The kyng ledde me in to hise celeris; we myndeful of thi teetis aboue wyn, schulen make ful out ioye, and schulen be glad in thee; riytful men louen thee.
Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
5 Ye douytris of Jerusalem, Y am blak, but fair, as the tabernaclis of Cedar, as the skynnes of Salomon.
Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
6 Nyle ye biholde me, that Y am blak, for the sunne hath discolourid me; the sones of my modir fouyten ayens me, thei settiden me a kepere in vyners; Y kepte not my vyner.
Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Thou spouse, whom my soule loueth, schewe to me, where thou lesewist, where thou restist in myddai; lest Y bigynne to wandre, aftir the flockis of thi felowis.
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
8 A! thou fairest among wymmen, if thou knowist not thi silf, go thou out, and go forth aftir the steppis of thi flockis; and feede thi kidis, bisidis the tabernaclis of scheepherdis.
Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
9 Mi frendesse, Y licnede thee to myn oost of knyytis in the charis of Farao.
Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
10 Thi chekis ben feire, as of a turtle; thi necke is as brochis.
Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
11 We schulen make to thee goldun ournementis, departid and maad dyuerse with silver.
Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
12 Whanne the kyng was in his restyng place, my narde yaf his odour.
Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
13 My derlyng is a bundel of myrre to me; he schal dwelle bitwixe my tetis.
Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
14 My derlyng is to me a cluster of cipre tre, among the vyneres of Engaddi.
Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
15 Lo! my frendesse, thou art fair; lo! thou art fair, thin iyen ben the iyen of culueris.
Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
16 Lo, my derling, thou art fair, and schapli; oure bed is fair as flouris.
Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
17 The trees of oure housis ben of cedre; oure couplis ben of cipresse.
Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
