Song of Solomon 1
Høgsongen av Salomo.
2 Kisse he me with the cos of his mouth. For thi tetis ben betere than wyn,
«Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
3 and yyuen odour with beste oynementis. Thi name is oile sched out; therfor yonge damesels loueden thee.
Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
4 Drawe thou me after thee; we schulen renne in to the odour of thin oynementis. The kyng ledde me in to hise celeris; we myndeful of thi teetis aboue wyn, schulen make ful out ioye, and schulen be glad in thee; riytful men louen thee.
«Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
5 Ye douytris of Jerusalem, Y am blak, but fair, as the tabernaclis of Cedar, as the skynnes of Salomon.
«Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
6 Nyle ye biholde me, that Y am blak, for the sunne hath discolourid me; the sones of my modir fouyten ayens me, thei settiden me a kepere in vyners; Y kepte not my vyner.
Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
7 Thou spouse, whom my soule loueth, schewe to me, where thou lesewist, where thou restist in myddai; lest Y bigynne to wandre, aftir the flockis of thi felowis.
Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
8 A! thou fairest among wymmen, if thou knowist not thi silf, go thou out, and go forth aftir the steppis of thi flockis; and feede thi kidis, bisidis the tabernaclis of scheepherdis.
«Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
9 Mi frendesse, Y licnede thee to myn oost of knyytis in the charis of Farao.
«Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
10 Thi chekis ben feire, as of a turtle; thi necke is as brochis.
Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
11 We schulen make to thee goldun ournementis, departid and maad dyuerse with silver.
Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
12 Whanne the kyng was in his restyng place, my narde yaf his odour.
«Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
13 My derlyng is a bundel of myrre to me; he schal dwelle bitwixe my tetis.
Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
14 My derlyng is to me a cluster of cipre tre, among the vyneres of Engaddi.
Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
15 Lo! my frendesse, thou art fair; lo! thou art fair, thin iyen ben the iyen of culueris.
«Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
16 Lo, my derling, thou art fair, and schapli; oure bed is fair as flouris.
«Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
17 The trees of oure housis ben of cedre; oure couplis ben of cipresse.
Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
