< Romans 3 >
1 What thanne is more to a Jew, or what profit of circumcisioun?
Kva fyremun hev so jøden? eller kva gagn er det i umskjeringi?
2 Myche bi al wise; first, for the spekyngis of God `weren bitakun to hem.
Mykje i alle måtar! fyrst og fremst det at Guds ord vart gjeve deim til i vareign.
3 And what if summe of hem bileueden not? Whethir the vnbileue of hem hath auoidid the feith of God?
For korleis er det? um sume var utrue, skulde då deira utruskap gjera Guds truskap til inkjes?
4 God forbede. For God is sothefast, but ech man a liere; as it is writun, That thou be iustified in thi wordis, and ouercome, whanne thou art demed.
Nei, langt ifrå! Lat det standa fast at Gud er sannordig, men kvart menneskje ein ljugar, som skrive stend: «At du må finnast rettferdig i dine ord, og vinna når du fører di sak.»
5 But if oure wickidnesse comende the riytwisnesse of God, what shulen we seie? Whether God is wickid, that bryngith in wraththe?
Men um vår urettferd syner Guds rettferd, kva skal me då segja? Er vel Gud urettferdig når han fører vreiden sin yver oss? Eg talar på menneskjevis.
6 Aftir man Y seie. God forbede. Ellis hou schal God deme this world?
Nei, langt ifrå! Korleis kunde då Gud døma verdi?
7 For if the treuthe of God hath aboundid in my lessyng, in to the glorie of hym, what yit am Y demed as a synner?
Ja, men um no Guds sannleik ved mi lygn synte seg ovstor til hans æra, kvi vert då eg endå dømd som ein syndar?
8 And not as we ben blasfemed, and as summen seien that we seien, Do we yuele thingis, that gode thingis come. Whos dampnacioun is iust.
Og skal me ikkje då - som me vert spotta for, og som sume segjer at me lærer - gjera det vonde, so det gode kann koma utav det? Rettferdig er den domen som slike fær yver seg.
9 What thanne? Passen we hem? Nay; for we han schewid bi skile, that alle bothe Jewis and Grekis ben vndur synne,
Kva då? Hev me nokon fyremun? Nei, slett ikkje; for me hev fyrr klaga både jødar og grækarar for at dei er under synd alle saman,
10 as it is writun, For ther is no man iust;
so som skrive stend: «Det finst ingen rettferdig, ikkje ein heller;
11 ther is no man vndurstondynge, nethir sekynge God.
det finst ikkje den som er vitug, det finst ikkje den som søkjer Gud.
12 Alle bowiden a wey, togidere thei ben maad vnprofitable; ther is noon that doith good thing, there is noon `til to oon.
Alle er avvikne, dei er udugande vortne alle saman; det finst ikkje nokon som gjer godt, det finst ikkje ein einaste.
13 The throte of hem is an opyn sepulcre; with her tungis thei diden gilefuli; the venym of snakis is vndur her lippis.
Ei opna grav er strupen deira, med tungorne sine gjorde dei svik, orme-eiter er under lipporne deira.
14 The mouth of whiche is ful of cursyng and bitternesse;
Deira munn er full av bannskap og beiska.
15 the feet of hem ben swifte to schede blood.
Deira føter er snare til å spilla blod.
16 Sorewe and cursidnesse ben in the weies of hem,
Øyding og usæla hev deira vegar,
17 and thei knewen not the weie of pees;
og freds veg kjenner dei ikkje.
18 the drede of God is not bifor her iyen.
Ingen age for Gud dei heve for augo.»
19 And we witen, that what euere thingis the lawe spekith, it spekith to hem that ben in the lawe, that ech mouth be stoppid, and ech world be maad suget to God.
Men me veit at alt det som lovi segjer, det talar ho til deim som hev lovi, so kvar munn skal tagna og all verdi verta saka for Gud,
20 For of the werkis of the lawe ech fleisch schal not be iustified bifor hym; for bi the lawe ther is knowyng of synne.
sidan inkje kjøt kann verta rettferdiggjort for honom med lovgjerningar; for ved lovi kjem ein til å kjenna synd.
21 But now with outen the lawe the riytwisnesse of God is schewid, that is witnessid of the lawe and the profetis.
Men no er Guds rettferd, som lovi og profetarne vitnar um, openberra utan lovi,
22 And the riytwisnesse of God is bi the feith of Jhesu Crist in to alle men and on alle men that bileuen in hym; for ther is no departyng.
det vil segja Guds rettferd ved tru på Jesus Kristus for alle og yver alle som trur. For det finst inkje skil;
23 For alle men synneden, and han nede to the glorie of God;
alle hev synda og vantar æra for Gud,
24 and ben iustified freli bi his grace, bi the ayenbiyng that is in `Crist Jhesu.
med di dei vert rettferdiggjorde ufortent av hans nåde ved utløysingi i Kristus Jesus.
25 Whom God ordeynede foryyuer, bi feith in his blood, to the schewyng of his riytwisnesse, for remyssioun of biforgoynge synnes,
Honom synte Gud fram i blodet hans, som ein nådestol ved trui, til å visa si rettferd, av di han i sitt langmod hadde havt tol med dei synder som fyrr var gjorde -
26 in the beryng up of God, to the schewyng of his riytwisnesse in this tyme, that he be iust, and iustifyynge hym that is of the feith of Jhesu Crist.
til å visa si rettferd i den tid som no er, so han kunde vera rettferdig og gjera den rettferdig som hev trui på Jesus.
27 Where thanne is thi gloriyng? It is excludid. Bi what lawe? Of dedis doyng? Nay, but by the lawe of feith.
Kvar er so vår ros? Ho er utestengd. Kva lov er det ved? Gjerningslovi? Nei, ved tru-lovi.
28 For we demen a man to be iustified bi the feith, with outen werkis of the lawe.
For me held fyre at menneskja vert rettferdiggjord ved tru utan lovgjerningar.
29 Whethir of Jewis is God oneli? Whether he is not also of hethene men? Yhis, and of hethene men.
Eller er Gud berre Gud for jødar? Er han ikkje Gud for heidningar og? Jau, for heidningar og,
30 For `oon God is, that iustefieth circumcisioun bi feith, and prepucie bi feith.
so sant Gud er ein, og han rettferdiggjer dei umskorne av tru, og dei u-umskorne ved tru.
31 Distruye we therfor the lawe bi the feith? God forbede; but we stablischen the lawe.
Gjer me då lovi um inkje med trui? Nei, langt ifrå; me stadfester lovi.