Romans 13
1 Euery soule be suget to heiyere powers. For ther is no power but of God, and tho thingis that ben of God, ben ordeyned.
Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud,
2 Therfor he that ayenstondith power, ayenstondith the ordynaunce of God; and thei that ayenstonden, geten to hem silf dampnacioun.
så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom.
3 For princes ben not to the drede of good work, but of yuel. But wilt thou, that thou drede not power? Do thou good thing, and thou schalt haue preisyng of it;
For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den;
4 for he is the mynystre of God to thee in to good. But if thou doist yuel, drede thou; for not with outen cause he berith the swerd, for he is the mynystre of God, vengere in to wraththe to hym that doith yuel.
for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er.
5 And therfor bi nede be ye suget, not oneli for wraththe, but also for conscience.
Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.
6 For therfor ye yyuen tributis, thei ben the mynystris of God, and seruen for this same thing.
Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette.
7 Therfor yelde ye to alle men dettis, to whom tribut, tribut, to whom tol, tol, to whom drede, drede, to whom onour, onour.
Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer!
8 To no man owe ye ony thing, but that ye loue togidere. For he that loueth his neiybore, hath fulfillid the lawe.
Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven.
9 For, Thou schalt do no letcherie, Thou schalt not sle, Thou schalt not stele, Thou schalt not seie fals witnessyng, Thou schalt not coueyte the thing of thi neiybore, and if ther be ony othere maundement, it is instorid in this word, Thou schalt loue thi neiybore as thi silf.
For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvad andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din næste som dig selv.
10 The loue of neiybore worchith not yuel; therfor loue is the fulfillyng of the lawe.
Kjærligheten gjør ikke næsten noget ondt; derfor er kjærligheten lovens opfyllelse.
11 And we knowen this tyme, that the our is now, that we rise fro sleep; for now oure heelthe is neer, than whanne we bileueden.
Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne op av søvne; for frelsen er oss nærmere nu enn dengang vi kom til troen.
12 The nyyt wente bifore, but the dai hath neiyed. Therfor caste we awei the werkis of derknessis, and be we clothid in the armeris of liyt.
Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iklæ oss lysets våben!
13 As in dai wandre we onestli, not in superflu feestis and drunkenessis, not in beddis and vnchastitees, not in strijf and in enuye;
La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind,
14 but be ye clothid in the Lord Jhesu Crist, and do ye not the bisynesse of fleisch in desiris.
men iklæ eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!
