Revelation 6
1 And Y sai, that the lomb hadde openyd oon of the seuene seelis. And Y herde oon of the foure beestis seiynge, as a vois of thundur, Come, and se.
Og eg såg då Lambet opna eit av dei sju innsigli, og eg høyrde eit av dei fire livendi segja som med torerøyst: «Kom!»
2 And Y sai, and lo! a white hors; and he that sat on hym hadde a bouwe, and a coroun was youun to hym. And he wente out ouercomynge, that he schulde ouercome.
Og eg såg, og sjå, ein kvit hest; og han som sat på honom, hadde ein boge, og det vart gjeve honom ei kruna, og han drog ut med siger og til siger.
3 And whanne he hadde openyd the secounde seel, I herde the secounde beest seiynge, Come `thou, and se.
Og då det opna det andre innsiglet, høyrde eg det andre livendet segja: «Kom!»
4 And another reed hors wente out; and it was youun to hym that sat on hym, that he schulde take pees fro the erthe, and that thei sle to gidere hem silf; and a greet swerd was youun to hym.
Og det kom ut ein annan hest, som var raud, og honom som sat på honom, vart det gjeve å taka freden burt frå jordi, og at dei skulde slagta kvarandre; og det var gjeve honom eit stort sverd.
5 And whanne he hadde openyd the thridde seel, Y herde the thridde beest seiynge, Come thou, and se. And lo! a blak hors; and he that sat on hym hadde a balaunce in his hond.
Og då det opna det tridje innsiglet, høyrde eg det tridje livendet segja; «Kom!» Og eg såg, og sjå, ein svart hest; og han som sat på honom, hadde ei vegt i handi.
6 And Y herde `as a vois in the myddil of the foure beestis, seiynge, A bilibre of wheete for a peny, and thre bilibris of barli for a peny; and hirte thou not wyn, ne oile.
Og eg høyrde liksom ei røyst midt imillom dei fire livendi, som sagde: «Eit mål kveite for ein pening, og tri mål bygg for ein pening; men oljen og vinen skal du ikkje skada.»
7 And whanne he hadde openyd the fourthe seel, Y herde a vois of the `foure beestis, seiynge, Come thou, and se.
Og då det opna det fjorde innsiglet, høyrde eg røysti av det fjorde livendet, som sagde: «Kom!»
8 And lo! a pale hors; and the name was Deth to hym that sat on hym, and helle suede hym. And power was youun to hym on foure partis of the erthe, for to sle with swerd, and with hungur, and with deth, and with beestis of the erthe. (Hadēs g86)
Og eg såg, og sjå, ein gul hest; og han som sat på honom, hans namn var Dauden, og helheimen fylgde med honom: og det vart gjeve deim magt yver fjordeparten av jordi til å drepa med sverd og med svolt og med sott og ved villdyri på jordi. (Hadēs g86)
9 And whanne he hadde opened the fyuethe seel, Y say vndur the auter the soulis of men slayn for the word of God, and for the witnessing that thei hadden.
Og då det opna det femte innsiglet, såg eg under altaret deira sjæler som var myrde for Guds ord og det vitnemål skuld som dei hadde.
10 And thei crieden with a geet vois, and seiden, Hou long thou, Lord, that art hooli and trewe, demest not, and vengest not oure blood of these that dwellen in the erthe?
Og dei ropa med høg røyst og sagde: «Herre, du heilage og sannordige, kor lenge drygjer du fyrr du held dom og hemner blodet vårt på deim som bur på jordi?»
11 And white stoolis, for ech soule a stoole, weren youun to hem; and it was seide to hem, that thei schulden reste yit a litil tyme, til the noumbre of her felowis and of her britheren ben fulfillid, that ben to be slayn, as also thei.
Og det vart gjeve deim kvar ein lang, kvit kjole, og det vart sagt deim at dei skulde slå seg til ro endå ei liti stund, til dess talet vart fullt på deira medtenarar og brør som skulde verta ihelslegne liksom dei.
12 And Y say, whanne he hadde openyd the sixte seel, and lo! a greet erthe mouyng was maad; and the sunne was maad blak, as a sak of heire, and al the moone was maad as blood.
Og eg såg då det opna det sette innsiglet, og sjå, det vart ein stor jordskjelv, og soli vart svart som ein hårsekk, og månen vart som blod.
13 And the sterris of heuene felden doun on the erthe, as a fige tre sendith his vnripe figis, whanne it is mouyd of a greet wynd.
Og stjernorne på himmelen fall ned på jordi, liksom eit fiketre kastar sine umogne fikor ned når det vert rist av sterk vind.
14 And heuene wente awei, as a book wlappid in; and alle munteyns and ilis weren mouyd fro her placis.
Og himmelen kvarv i hop som ein bokrull som vert samanrulla, og kvart fjell og kvar øy vart flutt frå sin stad.
15 And kingis of the erthe, and princis, and tribunes, and riche, and stronge, and ech bonde man, and freman, hidden hem in dennys and stoonys of hillis.
Og kongarne på jordi og stormennerne og herhovdingarne og dei rike og dei velduge og kvar træl og kvar fri mann gøymde seg i holor og i berghamrar.
16 And thei seien to hillis and to stoonys, Falle ye on vs, and hide ye vs fro the face of hym that sittith on the trone, and fro the wrath of the lomb;
Og dei segjer til fjelli og hamrarne: «Fall yver oss og gøym oss for hans åsyn som sit på kongsstolen og for vreiden til Lambet!
17 for the greet dai of her wraththe cometh, and who schal mowe stonde?
For deira store vreide-dag er komen, og kven kann standa seg?»
