Psalms 94
1 God is Lord of veniauncis; God of veniauncis dide freli.
Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Be thou enhaunsid that demest the erthe; yelde thou yeldinge to proude men.
Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 Lord, hou longe synneris; hou longe schulen synneris haue glorie?
Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 Thei schulen telle out, and schulen speke wickidnesse; alle men schulen speke that worchen vnriytfulnesse.
De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 Lord, thei han maad lowe thi puple; and thei han disesid thin eritage.
Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 Thei killiden a widowe and a comelyng; and thei han slayn fadirles children and modirles.
Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 And thei seiden, The Lord schal not se; and God of Jacob schal not vndurstonde.
Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Ye vnwise men in the puple, vndirstonde; and, ye foolis, lerne sum tyme.
Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 Schal not he here, that plauntide the eere; ethere biholdith not he, that made the iye?
Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 Schal not he repreue, that chastisith folkis; which techith man kunnyng?
Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 The Lord knowith the thouytis of men; that tho ben veyne.
Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 Blessid is the man, whom thou, Lord, hast lerned; and hast tauyt him of thi lawe.
Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 That thou aswage hym fro yuele daies; til a diche be diggid to the synner.
for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 For the Lord schal not putte awei his puple; and he schal not forsake his eritage.
For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 Til riytfulnesse be turned in to dom; and who ben niy it, alle that ben of riytful herte.
for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Who schal rise with me ayens mysdoeris; ether who schal stonde with me ayens hem that worchen wickidnesse?
Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 No but for the Lord helpide me; almest my soule hadde dwellid in helle.
Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 If Y seide, My foot was stirid; Lord, thi merci helpide me.
Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 Aftir the multitude of my sorewis in myn herte; thi coumfortis maden glad my soule.
Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 Whether the seete of wickidnesse cleueth to thee; that makist trauel in comaundement?
Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 Thei schulen take ayens the soule of a iust man; and thei schulen condempne innocent blood.
De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 And the Lord was maad to me in to refuyt; and my God was maad in to the help of myn hope.
Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 And he schal yelde to hem the wickidnesse of hem; and in the malice of hem he schal lese hem, oure Lord God schal lese hem.
Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
