Psalms 90
1 The preier of Moises, the man of God. Lord, thou art maad help to vs; fro generacioun in to generacioun.
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2 Bifore that hillis weren maad, ether the erthe and the world was formed; fro the world and in to the world thou art God.
Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Turne thou not awei a man in to lownesse; and thou seidist, Ye sones of men, be conuertid.
Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4 For a thousynde yeer ben bifore thin iyen; as yistirdai, which is passid, and as keping in the niyt.
For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5 The yeeris of hem schulen be; that ben had for nouyt.
Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6 Eerli passe he, as an eerbe, eerli florische he, and passe; in the euentid falle he doun, be he hard, and wexe drie.
om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7 For we han failid in thin ire; and we ben disturblid in thi strong veniaunce.
For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8 Thou hast set oure wickidnessis in thi siyt; oure world in the liytning of thi cheer.
Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9 For alle oure daies han failid; and we han failid in thin ire. Oure yeris schulen bithenke, as an yreyn;
For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10 the daies of oure yeeris ben in tho seuenti yeeris. Forsothe, if fourescoor yeer ben in myyti men; and the more tyme of hem is trauel and sorewe. For myldenesse cam aboue; and we schulen be chastisid.
Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11 Who knew the power of thin ire; and durste noumbre thin ire for thi drede?
Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12 Make thi riythond so knowun; and make men lerned in herte bi wisdom.
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13 Lord, be thou conuertid sumdeel; and be thou able to be preied on thi seruauntis.
Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 We weren fillid eerli with thi merci; we maden ful out ioye, and we delitiden in alle oure daies.
Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15 We weren glad for the daies in whiche thou madist vs meke; for the yeeris in whiche we siyen yuels.
Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16 Lord, biholde thou into thi seruauntis, and in to thi werkis; and dresse thou the sones of hem.
La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17 And the schynyng of oure Lord God be on vs; and dresse thou the werkis of oure hondis on vs, and dresse thou the werk of oure hondis.
Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
