Psalms 86
1 The preier of Dauid. Lord, bowe doun thin eere, and here me; for Y am nedi and pore.
En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.
2 Kepe thou my lijf, for Y am holi; my God, make thou saaf thi seruaunt hopynge in thee.
Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!
3 Lord, haue thou merci on me, for Y criede al day to thee;
Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.
4 make thou glad the soule of thi seruaunt, for whi, Lord, Y haue reisid my soule to thee.
Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
5 For thou, Lord, art swete and mylde; and of myche merci to alle men inwardli clepynge thee.
For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.
6 Lord, perseyue thou my preier with eeris; and yyue thou tente to the vois of my bisechyng.
Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!
7 In the dai of my tribulacioun Y criede to thee; for thou herdist me.
På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.
8 Lord, noon among goddis is lijk thee; and noon is euene to thi werkis.
Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.
9 Lord, alle folkis, whiche euere thou madist, schulen come, and worschipe bifore thee; and thei schulen glorifie thi name.
Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.
10 For thou art ful greet, and makinge merueils; thou art God aloone.
For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.
11 Lord, lede thou me forth in thi weie, and Y schal entre in thi treuthe; myn herte be glad, that it drede thi name.
Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!
12 Mi Lord God, Y schal knouleche to thee in al myn herte; and Y schal glorifie thi name withouten ende.
Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.
For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike. (Sheol h7585)
14 God, wickid men han rise vp on me; and the synagoge of myyti men han souyt my lijf; and thei han not set forth thee in her siyt.
Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.
15 And thou, Lord God, doynge merci, and merciful; pacient, and of myche merci, and sothefast.
Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.
16 Biholde on me, and haue mercy on me, yyue thou the empire to thi child; and make thou saaf the sone of thin handmayden.
Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!
17 Make thou with me a signe in good, that thei se, that haten me, and be aschamed; for thou, Lord, hast helpid me, and hast coumfortid me.
Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.
