Psalms 83
1 The song of the salm of Asaph. God, who schal be lijk thee? God, be thou not stille, nether be thou peesid.
En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
2 For lo! thin enemyes sowneden; and thei that haten thee reisiden the heed.
For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
3 Thei maden a wickid counsel on thi puple; and thei thouyten ayens thi seyntis.
Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
4 Thei seiden, Come ye, and leese we hem fro the folk; and the name of Israel be no more hadde in mynde.
De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
5 For thei thouyten with oon acord;
For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
6 the tabernaclis of Ydumeys, and men of Ismael disposiden a testament togidere ayens thee. Moab, and Agarenus, Jebal, and Amon, and Amalech;
Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
7 alienys with hem that dwellen in Tyre.
Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
8 For Assur cometh with hem; thei ben maad in to help to the sones of Loth.
Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
9 Make thou to hem as to Madian, and Sisara; as to Jabyn in the stronde of Sison.
Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
10 Thei perischiden in Endor; thei weren maad as a toord of erthe.
De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
11 Putte thou the prynces of hem as Oreb and Zeb; and Zebee and Salmana. Alle the princis of hem, that seiden;
La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
12 Holde we bi eritage the seyntuarie of God.
dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
13 My God, putte thou hem as a whele; and as stobil bifor the face of the wynde.
Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
14 As fier that brenneth a wode; and as flawme brynnynge hillis.
Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
15 So thou schalt pursue hem in thi tempeste; and thou schalt disturble hem in thin ire.
således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
16 Lord, fille thou the faces of hem with schenschipe; and thei schulen seke thi name.
Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
17 Be thei aschamed, and be thei disturblid in to world of world; and be thei schent and perische thei.
La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
18 And knowe thei, that the Lord is name to thee; thou aloone art the hiyeste in ech lond.
Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
