Psalms 81
1 To the ouercomer in the pressours of Asaph. Make ye fulli ioye to God, oure helpere; synge ye hertli to God of Jacob.
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
2 Take ye a salm, and yyue ye a tympan; a myrie sautere with an harpe.
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
3 Blowe ye with a trumpe in Neomenye; in the noble dai of youre solempnite.
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
4 For whi comaundement is in Israel; and doom is to God of Jacob.
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
5 He settide that witnessing in Joseph; whanne he yede out of the lond of Egipt, he herde a langage, which he knew not.
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
6 He turnede a wei his bak fro birthens; hise hondis serueden in a coffyn.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
7 In tribulacioun thou inwardli clepidist me, and Y delyuerede thee; Y herde thee in the hid place of tempest, Y preuede thee at the water of ayenseiyng.
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
8 My puple, here thou, and Y schal be witnesse ayens thee;
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
9 Israel, if thou herist me, a fresche God schal not be in thee, and thou schalt not worschipe an alien god.
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
10 For Y am thi Lord God, that ladde thee out of the lond of Egipt; make large thi mouth, and Y schal fille it.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
11 And my puple herde not my vois; and Israel yaue not tente to me.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
12 And Y lefte hem aftir the desiris of her herte; thei schulen go in her fyndyngis.
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
13 If my puple hadde herde me; if Israel hadde go in my weies.
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
14 For nouyt in hap Y hadde maad low her enemyes; and Y hadde send myn hond on men doynge tribulacioun to hem.
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
15 The enemyes of the Lord lieden to hym; and her tyme schal be in to worldis.
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
16 And he fedde hem of the fatnesse of whete; and he fillide hem with hony of the stoon.
Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
