Psalms 73
1 `The salm of Asaph. God of Israel is ful good; to hem that ben of riytful herte.
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 But my feet weren moued almeest; my steppis weren sched out almeest.
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 For Y louede feruentli on wickid men; seynge the pees of synneris.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 For biholdyng is not to the deth of hem; and stidefastnesse in the sikenesse of hem.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 Thei ben not in the trauel of men; and thei schulen not be betun with men.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 Therfore pride helde hem; thei weren hilid with her wickidnesse and vnfeithfulnesse.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 The wickidnesse of hem cam forth as of fatnesse; thei yeden in to desire of herte.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 Thei thouyten and spaken weiwardnesse; thei spaken wickidnesse an hiy.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 Thei puttiden her mouth in to heuene; and her tunge passide in erthe.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 Therfor my puple schal be conuertid here; and fulle daies schulen be foundun in hem.
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
11 And thei seiden, How woot God; and whether kunnyng is an heiye, `that is, in heuene?
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Lo! thilke synneris and hauynge aboundance in the world; helden richessis.
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 And Y seide, Therfor without cause Y iustifiede myn herte; and waischide myn hoondis among innocentis.
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 And Y was betun al dai; and my chastisyng was in morutidis.
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 If Y seide, Y schal telle thus; lo! Y repreuede the nacioun of thi sones.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16 I gesside, that Y schulde knowe this; trauel is bifore me.
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
17 Til Y entre in to the seyntuarie of God; and vndurstonde in the last thingis of hem.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Netheles for gilis thou hast put to hem; thou castidist hem doun, while thei weren reisid.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 Hou ben thei maad into desolacioun; thei failiden sodeynli, thei perischiden for her wickidnesse.
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 As the dreem of men that risen; Lord, thou schalt dryue her ymage to nouyt in thi citee.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 For myn herte is enflaumed, and my reynes ben chaungid;
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 and Y am dryuun to nouyt, and Y wiste not.
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 As a werk beeste Y am maad at thee; and Y am euere with thee.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 Thou heldist my riythond, and in thi wille thou leddist me forth; and with glorie thou tokist me vp.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 For whi what is to me in heuene; and what wolde Y of thee on erthe?
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 Mi fleische and myn herte failide; God of myn herte, and my part is God withouten ende.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 For lo! thei that drawen awei fer hem silf fro thee, `bi deedli synne, schulen perische; thou hast lost alle men that doen fornycacioun fro thee.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
28 But it is good to me to cleue to God; and to sette myn hope in the Lord God. That Y telle alle thi prechyngis; in the yatis of the douyter of Syon.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
