Psalms 71
1 Lord, Y hopide in thee, be Y not schent with outen ende;
Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
2 in thi riytwisnesse delyuere thou me, and rauysche me out. Bowe doun thin eere to me; and make me saaf.
Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
3 Be thou to me in to God a defendere; and in to a strengthid place, that thou make me saaf. For thou art my stidefastnesse; and my refuit.
Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4 My God, delyuere thou me fro the hoond of the synner; and fro the hoond of a man doynge ayens the lawe, and of the wickid man.
Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5 For thou, Lord, art my pacience; Lord, thou art myn hope fro my yongthe.
For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6 In thee Y am confermyd fro the wombe; thou art my defendere fro the wombe of my modir.
Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7 My syngyng is euere in thee; Y am maad as a greet wonder to many men; and thou art a strong helpere.
Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8 My mouth be fillid with heriyng; that Y synge thi glorie, al dai thi greetnesse.
Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 Caste thou not awei me in the tyme of eldnesse; whanne my vertu failith, forsake thou not me.
Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10 For myn enemyes seiden of me; and thei that kepten my lijf maden counsel togidere.
For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11 Seiynge, God hath forsake hym; pursue ye, and take hym; for noon is that schal delyuere.
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12 God, be thou not maad afer fro me; my God, biholde thou in to myn help.
Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13 Men that bacbiten my soule, be schent, and faile thei; and be thei hilid with schenschip and schame, that seken yuels to me.
La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14 But Y schal hope euere; and Y schal adde euere ouer al thi preising.
Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 Mi mouth schal telle thi riytfulnesse; al dai thin helthe. For Y knewe not lettrure, Y schal entre in to the poweres of the Lord;
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16 Lord, Y schal bithenke on thi riytfulnesse aloone.
Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 God, thou hast tauyt me fro my yongthe, and `til to now; Y schal telle out thi merueilis.
Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 And til in to `the eldnesse and the laste age; God, forsake thou not me. Til Y telle thin arm; to eche generacioun, that schal come. Til Y telle thi myyt,
Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 and thi riytfulnesse, God, til in to the hiyeste grete dedis which thou hast do; God, who is lijk thee?
Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 Hou grete tribulaciouns many and yuele hast thou schewid to me; and thou conuertid hast quykenyd me, and hast eft brouyt me ayen fro the depthis of erthe.
Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21 Thou hast multiplied thi greet doyng; and thou conuertid hast coumfortid me.
Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
22 For whi and Y schal knowleche to thee, thou God, thi treuthe in the instrumentis of salm; Y schal synge in an harpe to thee, that art the hooli of Israel.
Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
23 Mi lippis schulen make fulli ioye, whanne Y schal synge to thee; and my soule, which thou ayen bouytist.
Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
24 But and my tunge schal thenke al dai on thi riytfulnesse; whanne thei schulen be schent and aschamed, that seken yuelis to me.
Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
