Psalms 62
1 To the victorie on Iditum, the salm of Dauid. Whether my soule schal not be suget to God; for myn heelthe is of hym.
Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
2 For whi he is bothe my God, and myn heelthe; my `taker vp, Y schal no more be moued.
Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
3 Hou longe fallen ye on a man? alle ye sleen; as to a wal bowid, and a wal of stoon with out morter cast doun.
Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
4 Netheles thei thouyten to putte awei my prijs, Y ran in thirst; with her mouth thei blessiden, and in her herte thei cursiden.
De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. (Sela)
5 Netheles, my soule, be thou suget to God; for my pacience is of hym.
Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
6 For he is my God, and my saueour; myn helpere, Y schal not passe out.
Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
7 Myn helthe, and my glorie is in God; God is the yyuer of myn help, and myn hope is in God.
Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
8 Al the gaderyng togidere of the puple, hope ye in God, schede ye out youre hertis bifore hym; God is oure helpere with outen ende.
Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sela)
9 Netheles the sones of men ben veyne; the sones of men ben liers in balauncis, that thei disseyue of vanytee in to the same thing.
Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
10 Nile ye haue hope in wickidnesse, and nyle ye coueyte raueyns; if ritchessis be plenteuouse, nyle ye sette the herte therto.
Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
11 God spak onys, Y herde these twei thingis, that power is of God, and, thou Lord, mercy is to thee;
En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til.
12 for thou schalt yelde to ech man bi hise werkis.
Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.
