Psalms 61

1 To the victorie on orgun, to Dauid hym silf. God, here thou my biseching; yyue thou tent to my preyer.

Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

2 Fro the endis of the lond Y criede to thee; the while myn herte was angwischid, thou enhaunsidist me in a stoon.

Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

3 Thou laddest me forth, for thou art maad myn hope; a tour of strengthe fro the face of the enemye.

For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

4 I schal dwelle in thi tabernacle in to worldis; Y schal be keuered in the hilyng of thi wengis.

La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)

5 For thou, my God, hast herd my preier; thou hast youe eritage to hem that dreden thi name.

For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

6 Thou schalt adde daies on the daies of the king; hise yeeris til in to the dai of generacioun and of generacioun.

Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

7 He dwellith with outen ende in the siyt of God; who schal seke the merci and treuthe of hym?

han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

8 So Y schal seie salm to thi name in to the world of world; that Y yelde my vowis fro dai in to dai.

Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.