Psalms 51
1 To victorie, the salm of Dauid; `whanne Nathan the prophete cam to hym, whanne he entride to Bersabee. God, haue thou merci on me; bi thi greet merci. And bi the mychilnesse of thi merciful doyngis; do thou awei my wickidnesse.
Til sangmesteren; en salme av David, da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba. Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
2 More waische thou me fro my wickidnesse; and clense thou me fro my synne.
Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
3 For Y knouleche my wickidnesse; and my synne is euere ayens me.
For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
4 I haue synned to thee aloone, and Y haue do yuel bifor thee; that thou be iustified in thi wordis, and ouercome whanne thou art demed. For lo!
Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.
5 Y was conseyued in wickednessis; and my modir conceyuede me in synnes.
Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
6 For lo! thou louedist treuthe; thou hast schewid to me the vncerteyn thingis, and pryuy thingis of thi wisdom.
Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
7 Lord, sprenge thou me with ysope, and Y schal be clensid; waische thou me, and Y schal be maad whijt more than snow.
Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
8 Yyue thou ioie, and gladnesse to myn heryng; and boonys maad meke schulen ful out make ioye.
La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
9 Turne awei thi face fro my synnes; and do awei alle my wickidnesses.
Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
10 God, make thou a clene herte in me; and make thou newe a riytful spirit in my entrailis.
Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
11 Caste thou me not awei fro thi face; and take thou not awei fro me thin hooli spirit.
Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
12 Yiue thou to me the gladnesse of thyn helthe; and conferme thou me with the principal spirit.
Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
13 I schal teche wickid men thi weies; and vnfeithful men schulen be conuertid to thee.
Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
14 God, the God of myn helthe, delyuere thou me fro bloodis; and my tunge schal ioyfuli synge thi riytfulnesse.
Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
15 Lord, `opene thou my lippis; and my mouth schal telle thi preysyng.
Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
16 For if thou haddist wold sacrifice, Y hadde youe; treuli thou schalt not delite in brent sacrifices.
For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
17 A sacrifice to God is a spirit troblid; God, thou schalt not dispise a contrit herte and `maad meke.
Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
18 Lord, do thou benygneli in thi good wille to Syon; that the wallis of Jerusalem be bildid.
Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
19 Thanne thou schalt take plesauntli the sacrifice of riytfulnesse, offryngis, and brent sacrifices; thanne thei schulen putte calues on thin auter.
Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.
