Psalms 38
1 `The salm of Dauid, to bythenke on the sabat. Lord, repreue thou not me in thi strong veniaunce; nether chastice thou me in thin ire.
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 For thin arowis ben fitchid in me; and thou hast confermed thin hond on me.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 Noon helthe is in my fleisch fro the face of thin ire; no pees is to my boonys fro the face of my synnes.
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 For my wickidnessis ben goon ouer myn heed; as an heuy birthun, tho ben maad heuy on me.
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 Myn heelid woundis weren rotun, and ben brokun; fro the face of myn vnwisdom.
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 I am maad a wretche, and Y am bowid doun til in to the ende; al dai Y entride sorewful.
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 For my leendis ben fillid with scornyngis; and helthe is not in my fleisch.
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 I am turmentid, and maad low ful greetli; Y roride for the weilyng of myn herte.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 Lord, al my desire is bifor thee; and my weilyng is not hid fro thee.
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 Myn herte is disturblid in me, my vertu forsook me; and the liyt of myn iyen `forsook me, and it is not with me.
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 My frendis and my neiyboris neiyiden; and stoden ayens me. And thei that weren bisidis me stoden afer;
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 and thei diden violence, that souyten my lijf. And thei that souyten yuels to me, spaken vanytees; and thouyten gilis al dai.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 But Y as a deef man herde not; and as a doumb man not openynge his mouth.
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 And Y am maad as a man not herynge; and not hauynge repreuyngis in his mouth.
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 For, Lord, Y hopide in thee; my Lord God, thou schalt here me.
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 For Y seide, Lest ony tyme myn enemyes haue ioye on me; and the while my feet ben mouyd, thei spaken grete thingis on me.
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 For Y am redi to betyngis; and my sorewe is euere in my siyt.
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 For Y schal telle my wickidnesse; and Y schal thenke for my synne.
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 But myn enemyes lyuen, and ben confermed on me; and thei ben multiplyed, that haten me wickidli.
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 Thei that yelden yuels for goodis, backbitiden me; for Y suede goodnesse.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 My Lord God, forsake thou not me; go thou not awei fro me.
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 Lord God of myn helthe; biholde thou in to myn help.
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
