< Psalms 25 >
Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
2 Lord, to thee Y haue reisid my soule; my God, Y truste in thee, be Y not aschamed.
Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
3 Nethir myn enemyes scorne me; for alle men that suffren thee schulen not be schent.
Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
4 Alle men doynge wickyd thingis superfluli; be schent. Lord, schewe thou thi weies to me; and teche thou me thi pathis.
Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
5 Dresse thou me in thi treuthe, and teche thou me, for thou art God my sauyour; and Y suffride thee al dai.
Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
6 Lord, haue thou mynde of thi merciful doyngis; and of thi mercies that ben fro the world.
Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
7 Haue thou not mynde on the trespassis of my yongthe; and on myn vnkunnyngis. Thou, Lord, haue mynde on me bi thi merci; for thi goodnesse.
Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
8 The Lord is swete and riytful; for this he schal yyue a lawe to men trespassynge in the weie.
Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
9 He schal dresse deboner men in doom; he schal teche mylde men hise weies.
Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
10 Alle the weies of the Lord ben mercy and treuthe; to men sekynge his testament, and hise witnessyngis.
Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
11 Lord, for thi name thou schalt do merci to my synne; for it is myche.
For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
12 Who is a man, that dredith the Lord? he ordeyneth to hym a lawe in the weie which he chees.
Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
13 His soule schal dwelle in goodis; and his seed schal enerite the lond.
Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
14 The Lord is a sadnesse to men dredynge hym; and his testament is, that it be schewid to hem.
Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
15 Myn iyen ben euere to the Lord; for he schal breide awey my feet fro the snare.
Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
16 Biholde thou on me, and haue thou mercy on me; for Y am
Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
17 oon aloone and pore The tribulaciouns of myn herte ben multiplied; delyuere thou me of my nedis.
Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!
18 Se thou my mekenesse and my trauel; and foryyue thou alle my trespassis.
Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
19 Bihold thou myn enemyes, for thei ben multiplied; and thei haten me bi wickid hatrede.
Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
20 Kepe thou my soule, and delyuere thou me; be Y not aschamed, for Y hopide in thee.
Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
21 Innocent men and riytful cleuyden to me; for Y suffride thee.
La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
22 God, delyuere thou Israel; fro alle hise tribulaciouns.
Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!