Psalms 2
1 Whi gnastiden with teeth hethene men; and puplis thouyten veyn thingis?
Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
2 The kyngis of erthe stoden togidere; and princes camen togidere ayens the Lord, and ayens his Crist?
Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
3 Breke we the bondis of hem; and cast we awei the yok of hem fro vs.
La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
4 He that dwellith in heuenes schal scorne hem; and the Lord schal bimowe hem.
Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
5 Thanne he schal speke to hem in his ire; and he schal disturble hem in his stronge veniaunce.
Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
6 Forsothe Y am maad of hym a kyng on Syon, his hooli hil; prechynge his comaundement.
Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
7 The Lord seide to me, Thou art my sone; Y haue gendrid thee to dai.
Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
8 Axe thou of me, and Y schal yyue to thee hethene men thin eritage; and thi possessioun the termes of erthe.
Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
9 Thou schalt gouerne hem in an yrun yerde; and thou schalt breke hem as the vessel of a pottere.
Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
10 And now, ye kyngis, vndurstonde; ye that demen the erthe, be lerud.
Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
11 Serue ye the Lord with drede; and make ye ful ioye to hym with tremblyng.
Tjen Herren med frykt og juble med beven!
12 Take ye lore; lest the Lord be wrooth sumtyme, and lest ye perischen fro iust waie. Whanne his `ire brenneth out in schort tyme; blessed ben alle thei, that tristen in hym.
Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.
