Psalms 146

1 Alleluya.

Halleluja! Mi sjæl, lova Herren!

2 Mi soule, herie thou the Lord; Y schal herie the Lord in my lijf, Y schal synge to my God as longe as Y schal be. Nile ye triste in princis;

Eg vil lova Herren so lenge eg liver, syngja lov for min Gud medan eg er til.

3 nether in the sones of men, in whiche is noon helthe.

Set ikkje lit til hovdingar, til ein menneskjeson som ikkje kann hjelpa.

4 The spirit of hym schal go out, and he schal turne ayen in to his erthe; in that dai alle the thouytis of hem schulen perische.

Fer hans ande ut, so vender han attende til si jord, den dagen er det ute med hans tankar.

5 He is blessid, of whom the God of Jacob is his helpere, his hope is in his Lord God, that made heuene and erthe;

Sæl er den som hev Jakobs Gud til hjelp, som vonar på Herren, sin Gud!

6 the see, and alle thingis that ben in tho.

han som hev skapa himmel og jord, havet og alt som i deim er, han som er trufast til æveleg tid,

7 Which kepith treuthe in to the world, makith dom to hem that suffren wrong; yyueth mete to hem that ben hungri. The Lord vnbyndith feterid men;

han som gjev dei nedtyngde rett, han som gjev dei hungrige brød. Herren løyser dei bundne.

8 the Lord liytneth blynde men. The Lord reisith men hurtlid doun; the Lord loueth iust men.

Herren opnar augo på dei blinde, Herren reiser dei nedbøygde, Herren elskar dei rettferdige,

9 The Lord kepith comelyngis, he schal take vp a modirles child, and widewe; and he schal distrie the weies of synners.

Herren varar dei framande, farlause og enkjor held han uppe, men han villar vegen for dei ugudlege.

10 The Lord schal regne in to the worldis; Syon, thi God schal regne in generacioun and in to generacioun.

Herren skal vera konge æveleg, din Gud, Sion, frå ætt til ætt. Halleluja!