Psalms 146

1 Alleluya.

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

2 Mi soule, herie thou the Lord; Y schal herie the Lord in my lijf, Y schal synge to my God as longe as Y schal be. Nile ye triste in princis;

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 nether in the sones of men, in whiche is noon helthe.

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

4 The spirit of hym schal go out, and he schal turne ayen in to his erthe; in that dai alle the thouytis of hem schulen perische.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

5 He is blessid, of whom the God of Jacob is his helpere, his hope is in his Lord God, that made heuene and erthe;

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

6 the see, and alle thingis that ben in tho.

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

7 Which kepith treuthe in to the world, makith dom to hem that suffren wrong; yyueth mete to hem that ben hungri. The Lord vnbyndith feterid men;

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

8 the Lord liytneth blynde men. The Lord reisith men hurtlid doun; the Lord loueth iust men.

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

9 The Lord kepith comelyngis, he schal take vp a modirles child, and widewe; and he schal distrie the weies of synners.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

10 The Lord schal regne in to the worldis; Syon, thi God schal regne in generacioun and in to generacioun.

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!