< Psalms 14 >
1 To the victorie of Dauid. The vnwise man seide in his herte, God is not. Thei ben corrupt, and ben maad abhomynable in her studies; noon is that doith good, noon is til to oon.
Til Sangmesteren; af David. En Daare siger i sit Hjerte: Der er ingen Gud; fordærvelig, vederstyggelig er deres Gerning; der er ingen, som gør godt.
2 The Lord bihelde fro heuene on the sones of men; that he se, if ony is vndurstondynge, ethir sekynge God.
Herren saa ned fra Himmelen paa Menneskens Børn, at se, om der var nogen forstandig, nogen, som søgte Gud.
3 Alle bowiden awei, togidere thei ben maad vnprofitable; noon is that doth good, noon is `til to oon. The throte of hem is an open sepulcre, thei diden gilefuli with her tungis; the venym of snakis is vndur her lippis. Whos mouth is ful of cursyng and bittirnesse; her feet ben swift to schede out blood. Sorewe and cursidnesse is in the weies of hem, and thei knewen not the weie of pees; the drede of God is not bifor her iyen.
De ere alle afvegne, de ere fordærvede til Hobe; der er ingen, som gør godt, end ikke een.
4 Whether alle men that worchen wickidnesse schulen not knowe; that deuowren my puple, as mete of breed?
Have de ikke kendt det, alle de, som gøre Uret, som æde mit Folk, som de aade Brød? de kaldte ikke paa Herren.
5 Thei clepeden not the Lord; thei trembliden there for dreed, where was no drede;
Den Gang frygtede de saare, fordi Gud var med den retfærdiges Slægt.
6 for the Lord is in a riytful generacioun. Thou hast schent the counsel of a pore man; for the Lord is his hope.
Gører kun den elendiges Raad til Skamme; thi Herren er hans Tilflugt.
7 Who schal yyue fro Syon helthe to Israel? Whanne the Lord hath turned awei the caitifte of his puple; Jacob schal `fulli be ioiful, and Israel schal be glad.
Gid der fra Zion kom Frelse for Israel! Naar Herren tilbagefører sit fangne Folk, da skal Jakob fryde sig, Israel glæde sig.