Psalms 125

1 `The song of greces. Thei that tristen in the Lord ben as the hil of Syon; he schal not be moued with outen ende,

Ein song til høgtidsferderne. Dei som lit på Herren, er som Sionsfjellet, som ikkje vert rikka, men æveleg stend fast.

2 that dwellith in Jerusalem. Hillis ben in the cumpas of it, and the Lord is in the cumpas of his puple; fro this tyme now and in to the world.

Jerusalem - fjell er kringum det, og Herren er ikring sitt folk frå no og i all æva.

3 For the Lord schal not leeue the yerde of synneris on the part of iust men; that iust men holde not forth her hondis to wickidnesse.

For ikkje skal ugudleg kongsstav kvila på arvluten åt dei rettferdige, at ikkje dei rettferdige skal retta ut til urett sine hender.

4 Lord, do thou wel; to good men, and of riytful herte.

Gjer godt, Herre, mot dei gode, og imot deim som hev eit ærlegt hjarta!

5 But the Lord schal lede them that bowen in to obligaciouns, with hem that worchen wickidnesse; pees be on Israel.

Men deim som vender seg burt til sine krokute vegar, skal Herren lata fara med illgjerningsmenner. Fred vere yver Israel!