Psalms 119
1 Alleluia. Blessid ben men with out wem in the weie; that gon in the lawe of the Lord.
Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
2 Blessid ben thei, that seken hise witnessingis; seken him in al the herte.
Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
3 For thei that worchen wickidnesse; yeden not in hise weies.
og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
4 Thou hast comaundid; that thin heestis be kept greetly.
Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
5 I wolde that my weies be dressid; to kepe thi iustifiyngis.
O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
6 Thanne Y schal not be schent; whanne Y schal biholde perfitli in alle thin heestis.
Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
7 I schal knouleche to thee in the dressing of herte; in that that Y lernyde the domes of thi riytfulnesse.
Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
8 I schal kepe thi iustifiyngis; forsake thou not me on ech side.
Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
9 In what thing amendith a yong waxinge man his weie? in keping thi wordis.
Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
10 In al myn herte Y souyte thee; putte thou me not awei fro thin heestis.
Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
11 In myn herte Y hidde thi spechis; that Y do not synne ayens thee.
I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
12 Lord, thou art blessid; teche thou me thi iustifiyngis.
Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
13 In my lippis Y haue pronounsid; alle the domes of thi mouth.
Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
14 I delitide in the weie of thi witnessingis; as in alle richessis.
Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
15 I schal be ocupied in thin heestis; and Y schal biholde thi weies.
På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
16 I schal bithenke in thi iustifiyngis; Y schal not foryete thi wordis.
I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
17 Yelde to thi seruaunt; quiken thou me, and Y schal kepe thi wordis.
Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
18 Liytne thou myn iyen; and Y schal biholde the merueils of thi lawe.
Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
19 I am a comeling in erthe; hide thou not thin heestis fro me.
Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
20 Mi soule coueitide to desire thi iustifiyngis; in al tyme.
Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
21 Thou blamedist the proude; thei ben cursid, that bowen awei fro thin heestis.
Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
22 Do thou awei `fro me schenschipe and dispising; for Y souyte thi witnessingis.
Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
23 For whi princis saten, and spaken ayens me; but thi seruaunt was exercisid in thi iustifiyngis.
Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
24 For whi and thi witnessyngis is my thenkyng; and my counsel is thi iustifiyngis.
Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
25 Mi soule cleuede to the pawment; quykine thou me bi thi word.
Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
26 I telde out my weies, and thou herdist me; teche thou me thi iustifiyngis.
Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
27 Lerne thou me the weie of thi iustifiyngis; and Y schal be exercisid in thi merueils.
La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
28 Mi soule nappide for anoye; conferme thou me in thi wordis.
Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
29 Remoue thou fro me the weie of wickidnesse; and in thi lawe haue thou merci on me.
Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
30 I chees the weie of treuthe; Y foryat not thi domes.
Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
31 Lord, Y cleuede to thi witnessyngis; nyle thou schende me.
Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
32 I ran the weie of thi comaundementis; whanne thou alargidist myn herte.
Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
33 Lord, sette thou to me a lawe, the weie of thi iustifiyngis; and Y schal seke it euere.
Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
34 Yyue thou vndurstonding to me, and Y schal seke thi lawe; and Y schal kepe it in al myn herte.
Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
35 Lede me forth in the path of thin heestis; for Y wolde it.
Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
36 `Bowe thou myn herte in to thi witnessingus; and not in to aueryce.
Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
37 Turne thou awei myn iyen, that `tho seen not vanyte; quykene thou me in thi weie.
Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
38 Ordeyne thi speche to thi seruaunt; in thi drede.
Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
39 Kitte awey my schenschip, which Y supposide; for thi domes ben myrie.
Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
40 Lo! Y coueitide thi comaundementis; quikene thou me in thin equite.
Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
41 And, Lord, thi merci come on me; thin heelthe come bi thi speche.
La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
42 And Y schal answere a word to men seiynge schenschipe to me; for Y hopide in thi wordis.
Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
43 And take thou not awei fro my mouth the word of treuthe outerli; for Y hopide aboue in thi domes.
Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
44 And Y schal kepe thi lawe euere; in to the world, and in to the world of world.
Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
45 And Y yede in largenesse; for Y souyte thi comaundementis.
La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
46 And Y spak of thi witnessyngis in the siyt of kingis; and Y was not schent.
Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
47 And Y bithouyte in thin heestis; whiche Y louede.
Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
48 And Y reiside myn hondis to thi comaundementis, whiche Y louede; and Y schal be excercisid in thi iustifiyngis.
Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
49 Lord, haue thou mynde on thi word to thi seruaunt; in which word thou hast youe hope to me.
Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
50 This coumfortide me in my lownesse; for thi word quikenede me.
Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
51 Proude men diden wickidli bi alle thingis; but Y bowide not awei fro thi lawe.
De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
52 Lord, Y was myndeful on thi domes fro the world; and Y was coumfortid.
Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
53 Failing helde me; for synneris forsakinge thi lawe.
En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
54 Thi iustifiyngis weren delitable to me to be sungun; in the place of my pilgrimage.
Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
55 Lord, Y hadde mynde of thi name bi niyt; and Y kepte thi lawe.
Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
56 This thing was maad to me; for Y souyte thi iustifiyngis.
Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
57 Lord, my part; Y seide to kepe thi lawe.
Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
58 I bisouyte thi face in al myn herte; haue thou merci on me bi thi speche.
Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
59 I bithouyte my weies; and Y turnede my feet in to thi witnessyngis.
Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
60 I am redi, and Y am not disturblid; to kepe thi comaundementis.
Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
61 The coordis of synneris han biclippid me; and Y haue not foryete thi lawe.
De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
62 At mydnyyt Y roos to knouleche to thee; on the domes of thi iustifiyngis.
Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
63 I am parcener of alle that dreden thee; and kepen thin heestis.
Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
64 Lord, the erthe is ful of thi merci; teche thou me thi iustifiyngis.
Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
65 Lord, thou hast do goodnesse with thi seruaunt; bi thi word.
Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
66 Teche thou me goodnesse, and loore, and kunnyng; for Y bileuede to thin heestis.
Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
67 Bifor that Y was maad meke, Y trespasside; therfor Y kepte thi speche.
Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
68 Thou art good; and in thi goodnesse teche thou me thi iustifiyngis.
Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
69 The wickidnesse of hem that ben proude, is multiplied on me; but in al myn herte Y schal seke thin heestis.
De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
70 The herte of hem is cruddid as mylk; but Y bithouyte thi lawe.
Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
71 It is good to me, that thou hast maad me meke; that Y lerne thi iustifiyngis.
Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
72 The lawe of thi mouth is betere to me; than thousyndis of gold and of siluer.
Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
73 Thin hondis maden me, and fourmeden me; yyue thou vndurstondyng to me, that Y lerne thin heestis.
Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
74 Thei that dreden thee schulen se me, and schulen be glad; for Y hopide more on thi wordis.
De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
75 Lord, Y knewe, that thi domes ben equite; and in thi treuth thou hast maad me meke.
Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
76 Thi merci be maad, that it coumforte me; bi thi speche to thi seruaunt.
La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
77 Thi merciful doyngis come to me, and Y schal lyue; for thi lawe is my thenkyng.
La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
78 Thei that ben proude be schent, for vniustli thei diden wickidnesse ayens me; but Y schal be exercisid in thin heestis.
La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
79 Thei that dreden thee be turned to me; and thei that knowen thi witnessyngis.
La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
80 Myn herte be maad vnwemmed in thi iustifiyngis; that Y be not schent.
La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
81 Mi soule failide in to thin helthe; and Y hopide more on thi word.
Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
82 Myn iyen failiden in to thi speche; seiynge, Whanne schalt thou coumforte me?
Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
83 For Y am maad as a bowge in frost; Y haue not foryete thi iustifiyngis.
For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke.
84 Hou many ben the daies of thi seruaunt; whanne thou schalt make doom of hem that pursuen me?
Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
85 Wickid men telden to me ianglyngis; but not as thi lawe.
De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
86 Alle thi comaundementis ben treuthe; wickid men han pursued me, helpe thou me.
Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
87 Almeest thei endiden me in erthe; but I forsook not thi comaundementis.
På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
88 Bi thi mersi quikene thou me; and Y schal kepe the witnessingis of thi mouth.
Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
89 Lord, thi word dwellith in heuene; with outen ende.
Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
90 Thi treuthe dwellith in generacioun, and in to generacioun; thou hast foundid the erthe, and it dwellith.
Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
91 The dai lastith contynueli bi thi ordynaunce; for alle thingis seruen to thee.
Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere.
92 No but that thi lawe was my thenking; thanne perauenture Y hadde perischid in my lownesse.
Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
93 With outen ende Y schal not foryete thi iustifiyngis; for in tho thou hast quikened me.
Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
94 I am thin, make thou me saaf; for Y haue souyt thi iustifiyngis.
Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
95 Synneris aboden me, for to leese me; Y vndurstood thi witnessingis.
De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
96 I siy the ende of al ende; thi comaundement is ful large.
På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
97 Lord, hou louede Y thi lawe; al dai it is my thenking.
Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
98 Aboue myn enemyes thou madist me prudent bi thi comaundement; for it is to me with outen ende.
Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
99 I vndurstood aboue alle men techinge me; for thi witnessingis is my thenking.
Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
100 I vndirstood aboue eelde men; for Y souyte thi comaundementis.
Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
101 I forbeed my feet fro al euel weie; that Y kepe thi wordis.
Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
102 I bowide not fro thi domes; for thou hast set lawe to me.
Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
103 Thi spechis ben ful swete to my cheekis; aboue hony to my mouth.
Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
104 I vnderstood of thin heestis; therfor Y hatide al the weie of wickidnesse.
Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
105 Thi word is a lanterne to my feet; and liyt to my pathis.
Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
106 I swoor, and purposide stidefastli; to kepe the domes of thi riytfulnesse.
Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
107 I am maad low bi alle thingis; Lord, quykene thou me bi thi word.
Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
108 Lord, make thou wel plesinge the wilful thingis of my mouth; and teche thou me thi domes.
La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
109 Mi soule is euere in myn hondis; and Y foryat not thi lawe.
Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
110 Synneris settiden a snare to me; and Y erride not fro thi comaundementis.
De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
111 I purchasside thi witnessyngis bi eritage with outen ende; for tho ben the ful ioiyng of myn herte.
Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
112 I bowide myn herte to do thi iustifiyngis with outen ende; for reward.
Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
113 I hatide wickid men; and Y louede thi lawe.
De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
114 Thou art myn helpere, and my `taker vp; and Y hopide more on thi word.
Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115 Ye wickide men, bowe awei fro me; and Y schal seke the comaundementis of my God.
Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
116 Vp take thou me bi thi word, and Y schal lyue; and schende thou not me fro myn abydyng.
Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
117 Helpe thou me, and Y schal be saaf; and Y schal bithenke euere in thi iustifiyngis.
Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
118 Thou hast forsake alle men goynge awey fro thi domes; for the thouyt of hem is vniust.
Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
119 I arettide alle the synneris of erthe brekeris of the lawe; therfor Y louede thi witnessyngis.
Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
120 Naile thou my fleischis with thi drede; for Y dredde of thi domes.
Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
121 I dide doom and riytwisnesse; bitake thou not me to hem that falsli chalengen me.
Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
122 Take vp thi seruaunt in to goodnesse; thei that ben proude chalenge not me.
Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
123 Myn iyen failiden in to thin helthe; and in to the speche of thi riytfulnesse.
Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
124 Do thou with thi seruaunt bi thi merci; and teche thou me thi iustifiyngis.
Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
125 I am thi seruaunt, yyue thou vndurstondyng to me; that Y kunne thi witnessingis.
Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
126 Lord, it is tyme to do; thei han distried thi lawe.
Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
127 Therfor Y louede thi comaundementis; more than gold and topazion.
Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
128 Therfor Y was dressid to alle thin heestis; Y hatide al wickid weie.
Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
129 Lord, thi witnessingis ben wondirful; therfor my soule souyte tho.
Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
130 Declaring of thi wordis liytneth; and yyueth vnderstonding to meke men.
Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
131 I openede my mouth, and drouy the spirit; for Y desiride thi comaundementis.
Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
132 Biholde thou on me, and haue merci on me; bi the dom of hem that louen thi name.
Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
133 Dresse thou my goyingis bi thi speche; that al vnriytfulnesse haue not lordschip on me.
Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
134 Ayeyn bie thou me fro the false chalengis of men; that Y kepe thin heestis.
Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
135 Liytne thi face on thi seruaunt; and teche thou me thi iustifiyngis.
La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
136 Myn iyen ledden forth the outgoynges of watris; for thei kepten not thi lawe.
Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
137 Lord, thou art iust; and thi dom is riytful.
Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
138 Thou hast comaundid riytfulnesse, thi witnessingis; and thi treuthe greetli to be kept.
Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
139 Mi feruent loue made me to be meltid; for myn enemys foryaten thi wordis.
Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
140 Thi speche is greetli enflawmed; and thi seruaunt louede it.
Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
141 I am yong, and dispisid; Y foryat not thi iustifiyngis.
Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
142 Lord, thi riytfulnesse is riytfulnesse with outen ende; and thi lawe is treuthe.
Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
143 Tribulacioun and angwische founden me; thin heestis is my thenking.
Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
144 Thi witnessyngis is equite with outen ende; yyue thou vndirstondyng to me, and Y schal lyue.
Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
145 I criede in al myn herte, Lord, here thou me; and Y schal seke thi iustifiyngis.
Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
146 I criede to thee, make thou me saaf; that Y kepe thi comaundementis.
Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
147 I bifor cam in ripenesse, and Y criede; Y hopide aboue on thi wordis.
Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
148 Myn iyen bifor camen to thee ful eerli; that Y schulde bithenke thi speches.
Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
149 Lord, here thou my vois bi thi merci; and quykene thou me bi thi doom.
Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
150 Thei that pursuen me neiyden to wickidnesse; forsothe thei ben maad fer fro thi lawe.
De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
151 Lord, thou art nyy; and alle thi weies ben treuthe.
Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
152 In the bigynnyng Y knewe of thi witnessingis; for thou hast foundid tho with outen ende.
For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
153 Se thou my mekenesse, and delyuere thou me; for Y foryat not thi lawe.
Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
154 Deme thou my dom, and ayenbie thou me; quikene thou me for thi speche.
Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
155 Heelthe is fer fro synners; for thei souyten not thi iustifiyngis.
Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
156 Lord, thi mercies ben manye; quykene thou me bi thi dom.
Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
157 Thei ben manye that pursuen me, and doen tribulacioun to me; Y bowide not awei fro thi witnessingis.
Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
158 I siy brekers of the lawe, and Y was meltid; for thei kepten not thi spechis.
Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
159 Lord, se thou, for Y louede thi comaundementis; quikene thou me in thi merci.
Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
160 The bigynnyng of thi wordis is treuthe; alle the domes of thi riytwisnesse ben withouten ende.
Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
161 Princes pursueden me with outen cause; and my herte dredde of thi wordis.
Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
162 I schal be glad on thi spechis; as he that fyndith many spuylis.
Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
163 I hatide and wlatide wickidnesse; forsothe Y louede thi lawe.
Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
164 I seide heriyngis to thee seuene sithis in the dai; on the domes of thi riytfulnesse.
Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
165 Miche pees is to hem that louen thi lawe; and no sclaundir is to hem.
Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
166 Lord, Y abood thin heelthe; and Y louede thin heestis.
Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
167 Mi soule kepte thi witnessyngis; and louede tho greetli.
Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
168 I kepte thi `comaundementis, and thi witnessingis; for alle my weies ben in thi siyt.
Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
169 Lord, my biseching come niy in thi siyt; bi thi speche yyue thou vndurstonding to me.
La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
170 Myn axing entre in thi siyt; bi thi speche delyuere thou me.
La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
171 Mi lippis schulen telle out an ympne; whanne thou hast tauyte me thi iustifiyngis.
Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
172 Mi tunge schal pronounce thi speche; for whi alle thi comaundementis ben equite.
Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
173 Thin hond be maad, that it saue me; for Y haue chose thin heestis.
La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
174 Lord, Y coueitide thin heelthe; and thi lawe is my thenking.
Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
175 Mi soule schal lyue, and schal herie thee; and thi domes schulen helpe me.
La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
176 I erride as a scheep that perischide; Lord, seke thi seruaunt, for Y foryat not thi comaundementis.
Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
