Psalms 115
1 Lord, not to vs, not to vs; but yyue thou glorie to thi name.
Ikkje oss, Herre, ikkje oss, men ditt namn gjeve du æra for di miskunn, for din truskap skuld!
2 On thi merci and thi treuthe; lest ony tyme hethene men seien, Where is the God of hem?
Kvifor skal heidningarne segja: «Kvar er no deira Gud?»
3 Forsothe oure God in heuene; dide alle thingis, whiche euere he wolde.
Vår Gud er då i himmelen, alt det han vil, gjer han.
4 The symulacris of hethene men ben siluer and gold; the werkis of mennus hondis.
Deira avgudar er sylv og gull, eit verk av menneskjehender.
5 Tho han mouth, and schulen not speke; tho han iyen, and schulen not se.
Dei hev munn, men talar ikkje, dei hev augo, men ser ikkje;
6 Tho han eeris, and schulen not here; tho han nose thurls, and schulen not smelle.
dei hev øyro, men høyrer ikkje, dei hev nos, men luktar ikkje.
7 Tho han hondis, and schulen not grope; tho han feet, and schulen not go; tho schulen not crye in her throte.
Med sine hender grip dei ikkje, med sine føter gjeng dei ikkje, dei hev ikkje mål i strupen.
8 Thei that maken tho ben maad lijk tho; and alle that triste in tho.
Som desse er, vert dei som lagar deim, alle som set si lit til deim.
9 The hous of Israel hopide in the Lord; he is the helpere `of hem, and the defendere of hem.
Israel, lit på Herren! Han er deira hjelp og skjold.
10 The hous of Aaron hopide in the Lord; he is the helpere of hem, and the defendere of hem.
Arons hus, lit på Herren! Han er deira hjelp og skjold.
11 Thei that dreden the Lord, hopiden in the Lord; he is the helpere of hem, and the defendere of hem.
De som ottast Herren, lit på Herren! Han er deira hjelp og skjold.
12 The Lord was myndeful of vs; and blesside vs. He blesside the hous of Israel; he blesside the hous of Aaron.
Herren kom oss i hug, han skal velsigna, han skal velsigna Israels hus, han skal velsigna Arons hus,
13 He blesside alle men that dreden the Lord; `he blesside litle `men with the grettere.
han skal velsigna deim som ottast Herren, dei små med dei store.
14 The Lord encreesse on you; on you and on youre sones.
Herren late dykk auka, dykk og dykkar born!
15 Blessid be ye of the Lord; that made heuene and erthe.
Velsigna er de av Herren, han som skapte himmel og jord.
16 Heuene of `heuene is to the Lord; but he yaf erthe to the sones of men.
Himmelen er himmel for Herren, men jordi hev han gjeve menneskjeborni.
17 Lord, not deed men schulen herie thee; nether alle men that goen doun in to helle.
Dei daude lovar ikkje Herren, ingen av deim som stig ned i stilla.
18 But we that lyuen, blessen the Lord; fro this tyme now and til in to the world.
Men me skal lova Herren frå no og til æveleg tid. Halleluja!
