Psalms 106
1 Alleluya. Kouleche ye to the Lord, for he is good; for his mercy is with outen ende.
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Who schal speke the powers of the Lord; schal make knowun alle hise preisyngis?
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 Blessid ben thei that kepen dom; and doon riytfulnesse in al tyme.
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Lord, haue thou mynde on vs in the good plesaunce of thi puple; visite thou vs in thin heelthe.
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 To se in the goodnesse of thi chosun men, to be glad in the gladnes of thi folk; that thou be heried with thin eritage.
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 We han synned with oure fadris; we han do vniustli, we han do wickidnesse.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Oure fadris in Egipt vndirstoden not thi merueils; thei weren not myndeful of the multitude of thi merci. And thei stiynge in to the see, in to the reed see, terreden to wraththe;
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 and he sauede hem for his name, that `he schulde make knowun his power.
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 And he departide the reed see, and it was dried; and he lede forth hem in the depthis of watris as in deseert.
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 And he sauede hem fro the hond of hateris; and he ayen bouyte hem fro the hond of the enemye.
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 And the watir hilide men troublynge hem; oon of hem abood not.
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 And thei bileueden to hise wordis; and thei preisiden the heriynge of hym.
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 Thei hadden `soone do, thei foryaten hise werkis; and thei abididen not his councel.
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 And thei coueitiden coueitise in deseert; and temptiden God in a place with out watir.
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 And he yaf to hem the axyng of hem; and he sente fulnesse in to the soulis of hem.
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 And thei wraththiden Moyses in the castels; Aaron, the hooli of the Lord.
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 The erthe was opened, and swolewid Datan; and hilide on the congregacioun of Abiron.
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 And fier brente an hiye in the synagoge of hem; flawme brente synneris.
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 And thei maden a calf in Oreb; and worschipiden a yotun ymage.
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 And thei chaungiden her glorie; in to the liknesse of a calf etynge hei.
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
21 Thei foryaten God, that sauede hem, that dide grete werkis in Egipt,
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 merueils in the lond of Cham; feerdful thingis in the reed see.
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 And God seide, that he wolde leese hem; if Moises, his chosun man, hadde not stonde in the brekyng of his siyt. That he schulde turne awei his ire; lest he loste hem.
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 And thei hadden the desirable lond for nouyt, thei bileueden not to his word, and thei grutchiden in her tabernaclis;
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 thei herden not the vois of the Lord.
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 And he reiside his hond on hem; to caste doun hem in desert.
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 And to caste awei her seed in naciouns; and to leese hem in cuntreis.
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 And thei maden sacrifice to Belfagor; and thei eeten the sacrificis of deed beestis.
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
29 And thei wraththiden God in her fyndyngis; and fallyng was multiplied in hem.
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 And Fynees stood, and pleeside God; and the veniaunce ceesside.
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 And it was arrettid to hym to riytfulnesse; in generacioun and in to generacioun, til in to with outen ende.
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 And thei wraththiden God at the watris of ayenseiyng; and Moises was trauelid for hem, for thei maden bittere his spirit,
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 and he departide in his lippis.
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
34 Thei losten not hethen men; whiche the Lord seide to hem.
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 And thei weren meddlid among hethene men, and lerneden the werkis of hem,
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 and serueden the grauen ymagis of hem; and it was maad to hem in to sclaundre.
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 And thei offriden her sones; and her douytris to feendis.
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
38 And thei schedden out innocent blood, the blood of her sones and of her douytris; whiche thei sacrificiden to the grauun ymagis of Chanaan.
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 And the erthe was slayn in bloodis, and was defoulid in the werkis of hem; and thei diden fornicacioun in her fyndyngis.
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 And the Lord was wrooth bi strong veniaunce ayens his puple; and hadde abhominacioun of his eritage.
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 And he bitook hem in to the hondis of hethene men; and thei that hatiden hem, weren lordis of hem.
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 And her enemyes diden tribulacioun to hem, and thei weren mekid vndir the hondis of enemyes;
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 ofte he delyuerede hem. But thei wraththiden hym in her counsel; and thei weren maad low in her wickidnessis.
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 And he siye, whanne thei weren set in tribulacioun; and he herde the preyer of hem.
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 And he was myndeful of his testament; and it repentide hym bi the multitude of his merci.
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 And he yaf hem in to mercies; in the siyt of alle men, that hadden take hem.
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Oure Lord God, make thou vs saaf; and gadere togidere vs fro naciouns. That we knouleche to thin hooli name; and haue glorie in thi preisyng.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Blessid be the Lord God of Israel fro the world and til in to the world; and al the puple schal seye, Be it don, be it don.
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
