Psalms 105
1 Alleluya. Knouleche ye to the Lord, and inwardli clepe ye his name; telle ye hise werkis among hethen men.
Prisa Herren, kalla på hans namn! Kunngjer millom folkeslagi hans storverk!
2 Synge ye to hym, and seie ye salm to him, and telle ye alle hise merueylis;
Syng for honom, syng honom lov! tala um alle hans under.
3 be ye preisid in his hooli name. The herte of men sekynge the Lord be glad;
Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
4 seke ye the Lord, and be ye confermed; seke ye euere his face.
Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
5 Haue ye mynde on hise merueilis, whiche he dide; on his grete wondris, and domes of his mouth.
Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
6 The seed of Abraham, his seruaunt; the sones of Jacob, his chosun man.
de, etterkomarar av Abraham, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde!
7 He is oure Lord God; hise domes ben in al the erthe.
Han er Herren, vår Gud, yver all jordi gjeng hans domar.
8 He was myndeful of his testament in to the world; of the word which he comaundide in to a thousynde generaciouns.
Han kjem æveleg i hug si pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
9 Which he disposide to Abraham; and of his ooth to Isaac.
den pakt han gjorde med Abraham, og sin eid til Isak;
10 And he ordeynede it to Jacob in to a comaundement; and to Israel in to euerlastinge testament.
og han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel ei æveleg pakt,
11 And he seide, I shal yiue to thee the lond of Canaan; the cord of youre eritage.
med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut.»
12 Whanne thei weren in a litil noumbre; and the comelingis of hem weren ful fewe.
Då dei var ein liten flokk, få og framande der,
13 And thei passiden fro folk in to folk; and fro a rewme in to another puple.
og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk,
14 He lefte not a man to anoye hem; and he chastiside kyngis for hem.
let han ingen mann få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
15 Nile ye touche my cristis; and nyle ye do wickidli among my prophetis.
«Rør ikkje dei eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
16 And God clepide hungir on erthe; and he wastide al the stidefastnesse of breed.
Og han kalla hunger inn yver landet, kvar studnad av brød braut han sund.
17 He sente a man bifore hem; Joseph was seeld in to a seruaunt.
Han sende ein mann fyre deim, til træl vart Josef seld.
18 Thei maden lowe hise feet in stockis, irun passide by his soule; til the word of him cam.
Dei plåga hans føter i lekkjor, i jarn vart han lagd,
19 The speche of the Lord enflawmede him;
til den tid då hans ord slo til, då Herrens ord viste at han var uskuldig.
20 the king sente and vnbond hym; the prince of puplis sente and delyuerede him.
Då sende kongen bod og løyste honom, Herren yver folkeslag gav honom fri.
21 He ordeynede him the lord of his hous; and the prince of al his possessioun.
Han sette honom til herre yver sitt hus, til å råda yver all hans eigedom;
22 That he schulde lerne hise princis as him silf; and that he schulde teche hise elde men prudence.
so han skulde binda hans hovdingar etter sin vilje og læra hans eldste visdom.
23 And Israel entride in to Egipt; and Jacob was a comeling in the lond of Cham.
Og Israel kom til Egyptarland, og Jakob budde som gjest i Khams land.
24 And God encreesside his puple greetli; and made hym stidefast on hise enemyes.
Og han let folket sitt aukast mykje og gjorde det sterkare enn fiendarne.
25 He turnede the herte of hem, that thei hatiden his puple; and diden gile ayens hise seruauntis.
Deira hjarto vende han um, so dei hata hans folk og lagde løynderåder upp mot hans tenarar.
26 He sent Moises, his seruaunt; thilke Aaron, whom he chees.
Han sende Moses, sin tenar, Aron som han hadde valt ut.
27 He puttide in hem the wordis of hise myraclis; and of hise grete wondris in the lond of Cham.
Dei gjorde hans teikn imillom deim og under i Khams land.
28 He sente derknessis, and made derk; and he made not bitter hise wordis.
Han sende myrker og gjorde det myrkt, og dei var ikkje ulyduge imot hans ord.
29 He turnede the watris of hem in to blood; and he killide the fischis of hem.
Han gjorde vatni deira til blod, og han drap deira fiskar.
30 And the lond of hem yaf paddoks; in the priue places of the kyngis of hem.
Deira land kom til å kreka av froskar, jamvel i salarne til deira kongar.
31 God seide, and a fleische flie cam; and gnattis in alle the coostis of hem.
Han tala, og det kom flugesvermar og my i heile landet deira.
32 He settide her reynes hail; fier brennynge in the lond of hem.
Han gav deim hagl for regn, logande eld i landet deira,
33 And he smoot the vynes of hem, and the fige trees of hem; and al to-brak the tree of the coostis of hem.
og han slo ned deira vintre og fiketre og braut trei sund i landet deira.
34 He seide, and a locuste cam; and a bruk of which was noon noumbre.
Han tala, og det kom engsprettor og grashoppar i uteljande mengd,
35 And it eet al the hey in the lond of hem; and it eet al the fruyt of the lond of hem.
og dei åt upp all grode i deira land, og dei åt upp frukti av marki deira.
36 And he killide ech the firste gendrid thing in the lond of hem; the firste fruitis of alle the trauel of hem.
Og han slo alt fyrstefødt i landet deira, fyrstegrøda av all deira kraft.
37 And he ledde out hem with siluer and gold; and noon was sijk in the lynagis of hem.
Og han førde deim ut med sylv og gull, og det var ingen i hans ætter som snåva.
38 Egipt was glad in the goyng forth of hem; for the drede of hem lai on Egipcians.
Egyptarland gledde seg då dei drog ut; for rædsla for deim hadde falle yver deim.
39 He spredde abrood a cloude, in to the hiling of hem; and fier, that it schynede to hem bi nyyt.
Han breidde ut ei sky til skyggje og eld til å lysa um natti.
40 Thei axiden, and a curlew cam; and he fillide hem with the breed of heuene.
Dei kravde, og han let vaktlar koma, og med himmelbrød metta han deim.
41 He brak a stoon, and watris flowiden; floodis yeden forth in the drye place.
Han opna berget og vatn rann ut, det gjekk som ei elv gjenom turrlendet.
42 For he was myndeful of his hooli word; which he hadde to Abraham, his child.
For han kom i hug sitt heilage ord, Abraham, sin tenar,
43 And he ledde out his puple in ful out ioiyng; and hise chosun men in gladnesse.
og han førde sitt folk ut med gleda, sine utvalde med fagnadrop,
44 And he yaf to hem the cuntreis of hethen men; and thei hadden in possessioun the trauels of puplis.
og han gav deim landi åt heidningarne, og folkeslags arbeid tok dei til eigedom,
45 That thei kepe hise iustifiyngis; and seke his lawe.
at dei skulde halda hans fyresegner og taka vare på hans lover. Halleluja!
