Proverbs 8
1 Whether wisdom crieth not ofte; and prudence yyueth his vois?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 In souereyneste and hiy coppis, aboue the weie, in the myddis of pathis,
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 and it stondith bisidis the yate of the citee, in thilke closyngis, and spekith, and seith, A!
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 ye men, Y crie ofte to you; and my vois is to the sones of men.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 Litle children, vndirstonde ye wisdom; and ye vnwise men, `perseyue wisdom.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Here ye, for Y schal speke of grete thingis; and my lippis schulen be openyd, to preche riytful thingis.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 My throte schal bithenke treuthe; and my lippis schulen curse a wickid man.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 My wordis ben iust; no schrewid thing, nether weiward is in tho.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 `My wordis ben riytful to hem that vndurstonden; and ben euene to hem that fynden kunnyng.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Take ye my chastisyng, and not money; chese ye teching more than tresour.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 For wisdom is betere than alle richessis moost preciouse; and al desirable thing mai not be comparisound therto.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 Y, wisdom, dwelle in counsel; and Y am among lernyd thouytis.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 The drede of the Lord hatith yuel; Y curse boost, and pride, and a schrewid weie, and a double tungid mouth.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Counseil is myn, and equyte `is myn; prudence is myn, and strengthe `is myn.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 Kyngis regnen bi me; and the makeris of lawis demen iust thingis bi me.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 Princis comaunden bi me; and myyti men demen riytfulnesse bi me.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 I loue hem that louen me; and thei that waken eerli to me, schulen fynde me.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 With me ben rychessis, and glorie; souereyn richessis, and riytfulnesse.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 My fruyt is betere than gold, and precyouse stoon; and my seedis ben betere than chosun siluer.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 Y go in the weies of riytfulnesse, in the myddis of pathis of doom;
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 that Y make riche hem that louen me, and that Y fille her tresouris.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 The Lord weldide me in the bigynnyng of hise weies; bifore that he made ony thing, at the bigynnyng.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 Fro with out bigynnyng Y was ordeined; and fro elde tymes, bifor that the erthe was maad.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Depthis of watris weren not yit; and Y was conseyued thanne. The wellis of watris hadden not brokun out yit,
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 and hillis stoden not togidere yit bi sad heuynesse; bifor litil hillis Y was born.
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 Yit he hadde not maad erthe; and floodis, and the herris of the world.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 Whanne he made redi heuenes, Y was present; whanne he cumpasside the depthis of watris bi certeyn lawe and cumpas.
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 Whanne he made stidfast the eir aboue; and weiede the wellis of watris.
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 Whanne he cumpasside to the see his marke; and settide lawe to watris, that tho schulden not passe her coostis. Whanne he peiside the foundementis of erthe;
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Y was making alle thingis with him. And Y delitide bi alle daies, and pleiede bifore hym in al tyme,
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 and Y pleiede in the world; and my delices ben to be with the sones of men.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Now therfor, sones, here ye me; blessid ben thei that kepen my weies.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Here ye teching, and be ye wise men; and nile ye caste it awei.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Blessid is the man that herith me, and that wakith at my yatis al dai; and kepith at the postis of my dore.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 He that fyndith me, schal fynde lijf; and schal drawe helthe of the Lord.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 But he that synneth ayens me, schal hurte his soule; alle that haten me, louen deeth.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
