Proverbs 27
1 Haue thou not glorie on the morewe, `not knowynge what thing the dai to comynge schal bringe forth.
Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
2 Another man, and not thi mouth preise thee; a straunger, and not thi lippis `preise thee.
Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
3 A stoon is heuy, and grauel is chariouse; but the ire of a fool is heuyere than euer eithir.
Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
4 Ire hath no merci, and woodnesse brekynge out `hath no merci; and who mai suffre the fersnesse of a spirit stirid?
Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
5 Betere is opyn repreuyng, than loue hid.
Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
6 Betere ben the woundis of hym that loueth, than the gileful cossis of hym that hatith.
Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
7 A man fillid schal dispise an hony coomb; but an hungri man schal take, yhe, bittir thing for swete.
Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
8 As a brid passinge ouer fro his nest, so is a man that forsakith his place.
Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
9 The herte delitith in oynement, and dyuerse odours; and a soule is maad swete bi the good counsels of a frend.
Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
10 Forsake thou not thi frend, and the frend of thi fadir; and entre thou not in to the hous of thi brothir, in the dai of thi turment. Betere is a neiybore nyy, than a brothir afer.
Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
11 Mi sone, studie thou a boute wisdom, and make thou glad myn herte; that thou maist answere a word to a dispisere.
Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
12 A fel man seynge yuel was hid; litle men of wit passinge forth suffriden harmes.
Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
13 Take thou awei his clooth, that bihiyte for a straunger; and take thou awei a wed fro hym for an alien man.
Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
14 He that blessith his neiybore with greet vois; and risith bi niyt, schal be lijk hym that cursith.
Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
15 Roouys droppynge in the dai of coold, and a womman ful of chidyng ben comparisond.
Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
16 He that withholdith hir, as if he holdith wynd; and auoidith the oile of his riyt hond.
Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
17 Yrun is whettid bi irun; and a man whettith the face of his frend.
Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
18 He that kepith a fige tre, schal ete the fruytis therof; and he that is a kepere of his lord, schal be glorified.
Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
19 As the cheris of men biholdinge schynen in watris; so the hertis of men ben opyn to prudent men.
Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
20 Helle and perdicioun schulen not be fillid; so and the iyen of men moun not be fillid. (Sheol h7585)
Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol h7585)
21 As siluer is preuyd in a wellyng place, and gold `is preued in a furneys; so a man is preued bi the mouth of preyseris. The herte of a wickid man sekith out yuels; but a riytful herte sekith out kunnyng.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
22 Thouy thou beetist a fool in a morter, as with a pestel smytynge aboue dried barli; his foli schal not be don awei fro him.
Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
23 Knowe thou diligentli the cheere of thi beeste; and biholde thou thi flockis.
God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
24 For thou schalt not haue power contynueli; but a coroun schal be youun to thee in generacioun and in to generacioun.
For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
25 Medewis ben openyd, and greene eerbis apperiden; and hey is gaderid fro hillis.
Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
26 Lambren be to thi clothing; and kidis be to the prijs of feeld.
då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
27 The mylke of geete suffice to thee for thi meetis; in to the necessarie thingis of thin hous, and to lijflode to thin handmaidis.
og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
