Proverbs 27
1 Haue thou not glorie on the morewe, `not knowynge what thing the dai to comynge schal bringe forth.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Another man, and not thi mouth preise thee; a straunger, and not thi lippis `preise thee.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 A stoon is heuy, and grauel is chariouse; but the ire of a fool is heuyere than euer eithir.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Ire hath no merci, and woodnesse brekynge out `hath no merci; and who mai suffre the fersnesse of a spirit stirid?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Betere is opyn repreuyng, than loue hid.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Betere ben the woundis of hym that loueth, than the gileful cossis of hym that hatith.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 A man fillid schal dispise an hony coomb; but an hungri man schal take, yhe, bittir thing for swete.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 As a brid passinge ouer fro his nest, so is a man that forsakith his place.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 The herte delitith in oynement, and dyuerse odours; and a soule is maad swete bi the good counsels of a frend.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Forsake thou not thi frend, and the frend of thi fadir; and entre thou not in to the hous of thi brothir, in the dai of thi turment. Betere is a neiybore nyy, than a brothir afer.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Mi sone, studie thou a boute wisdom, and make thou glad myn herte; that thou maist answere a word to a dispisere.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 A fel man seynge yuel was hid; litle men of wit passinge forth suffriden harmes.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Take thou awei his clooth, that bihiyte for a straunger; and take thou awei a wed fro hym for an alien man.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 He that blessith his neiybore with greet vois; and risith bi niyt, schal be lijk hym that cursith.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 Roouys droppynge in the dai of coold, and a womman ful of chidyng ben comparisond.
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 He that withholdith hir, as if he holdith wynd; and auoidith the oile of his riyt hond.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Yrun is whettid bi irun; and a man whettith the face of his frend.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 He that kepith a fige tre, schal ete the fruytis therof; and he that is a kepere of his lord, schal be glorified.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 As the cheris of men biholdinge schynen in watris; so the hertis of men ben opyn to prudent men.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Helle and perdicioun schulen not be fillid; so and the iyen of men moun not be fillid. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 As siluer is preuyd in a wellyng place, and gold `is preued in a furneys; so a man is preued bi the mouth of preyseris. The herte of a wickid man sekith out yuels; but a riytful herte sekith out kunnyng.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Thouy thou beetist a fool in a morter, as with a pestel smytynge aboue dried barli; his foli schal not be don awei fro him.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Knowe thou diligentli the cheere of thi beeste; and biholde thou thi flockis.
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 For thou schalt not haue power contynueli; but a coroun schal be youun to thee in generacioun and in to generacioun.
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 Medewis ben openyd, and greene eerbis apperiden; and hey is gaderid fro hillis.
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 Lambren be to thi clothing; and kidis be to the prijs of feeld.
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 The mylke of geete suffice to thee for thi meetis; in to the necessarie thingis of thin hous, and to lijflode to thin handmaidis.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
