Proverbs 25
1 Also these ben the Parablis of Salomon, whiche the men of Ezechie, kyng of Juda, translatiden.
Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:
2 The glorie of God is to hele a word; and the glorie of kyngis is to seke out a word.
Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.
3 Heuene aboue, and the erthe bynethe, and the herte of kyngis is vnserchable.
Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.
4 Do thou a wei rust fro siluer, and a ful cleene vessel schal go out.
Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.
5 Do thou awei vnpite fro the cheer of the kyng, and his trone schal be maad stidfast bi riytfulnesse.
Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.
6 Appere thou not gloriouse bifore the kyng, and stonde thou not in the place of grete men.
Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!
7 For it is betere, that it be seid to thee, Stie thou hidur, than that thou be maad low bifore the prince.
For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.
8 Brynge thou not forth soone tho thingis in strijf, whiche thin iyen sien; lest aftirward thou maist not amende, whanne thou hast maad thi frend vnhonest.
Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?
9 Trete thi cause with thi frend, and schewe thou not priuyte to a straunge man;
Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,
10 lest perauenture he haue ioye of thi fal, whanne he hath herde, and ceesse not to do schenschipe to thee. Grace and frenschip delyueren, whiche kepe thou to thee, that thou be not maad repreuable.
forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
11 A goldun pomel in beddis of siluer is he, that spekith a word in his time.
Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
12 A goldun eere ryng, and a schinynge peerle is he, that repreueth a wijs man, and an eere obeiynge.
Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
13 As the coold of snow in the dai of heruest, so a feithful messanger to hym that sente `thilke messanger, makith his soule to haue reste.
Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.
14 A cloude and wind, and reyn not suynge, is a gloriouse man, and not fillynge biheestis.
Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
15 A prince schal be maad soft bi pacience; and a soft tunge schal breke hardnesse.
Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
16 Thou hast founde hony, ete thou that that suffisith to thee; lest perauenture thou be fillid, and brake it out.
Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!
17 Withdrawe thi foot fro the hous of thi neiybore; lest sum tyme he be fillid, and hate thee.
Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!
18 A dart, and a swerd, and a scharp arowe, a man that spekith fals witnessing ayens his neiybore.
Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.
19 A rotun tooth, and a feynt foot is he, that hopith on an vnfeithful man in the dai of angwisch,
Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.
20 and leesith his mentil in the dai of coold. Vynegre in a vessel of salt is he, that singith songis to the worste herte. As a mouyte noieth a cloth, and a worm noieth a tree, so the sorewe of a man noieth the herte.
Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.
21 If thin enemy hungrith, feede thou him; if he thirstith, yyue thou watir to hym to drinke;
Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!
22 for thou schalt gadere togidere coolis on his heed; and the Lord schal yelde to thee.
For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.
23 The north wind scatereth reynes; and a sorewful face distrieth a tunge bacbitinge.
Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.
24 It is betere to sitte in the corner of an hous without roof, than with a womman ful of chidyng, and in a comyn hous.
Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
25 Coold watir to a thirsti man; and a good messanger fro a fer lond.
Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.
26 A welle disturblid with foot, and a veyne brokun, a iust man fallinge bifore a wickid man.
Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.
27 As it is not good to hym that etith myche hony; so he that is a serchere of maieste, schal be put doun fro glorie.
Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.
28 As a citee opyn, and with out cumpas of wallis; so is a man that mai not refreyne his spirit in speking.
Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.
