Proverbs 23
1 Whanne thou sittist, to ete with the prince, perseyue thou diligentli what thingis ben set bifore thi face,
Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
2 and sette thou a withholding in thi throte. If netheles thou hast power on thi soule,
og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
3 desire thou not of his metis, in whom is the breed of `a leesing.
Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
4 Nyle thou trauele to be maad riche, but sette thou mesure to thi prudence.
Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
5 Reise not thin iyen to richessis, whiche thou maist not haue; for tho schulen make to hem silf pennes, as of an egle, and tho schulen flee in to heuene.
Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
6 Ete thou not with an enuyouse man, and desire thou not hise metis;
Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
7 for at the licnesse of a fals dyuynour and of a coniectere, he gessith that, that he knowith not. He schal seie to thee, Ete thou and drinke; and his soule is not with thee.
For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
8 Thou schalt brake out the metis, whiche thou hast ete; and thou schalt leese thi faire wordis.
Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
9 Speke thou not in the eeris of vnwise men; for thei schulen dispise the teching of thi speche.
Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
10 Touche thou not the termes of litle children; and entre thou not in to the feeld of fadirles and modirles children.
Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
11 For the neiybore of hem is strong, and he schal deme her cause ayens thee.
For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
12 Thin herte entre to techyng, and thin eeris `be redi to the wordis of kunnyng.
Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
13 Nile thou withdrawe chastisyng fro a child; for thouy thou smyte hym with a yerde, he schal not die.
La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. (Sheol h7585)
15 Mi sone, if thi soule is wijs, myn herte schal haue ioye with thee;
Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
16 and my reynes schulen make ful out ioye, whanne thi lippis speken riytful thing.
og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
17 Thin herte sue not synneris; but be thou in the drede of the Lord al dai.
La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
18 For thou schalt haue hope at the laste, and thin abidyng schal not be don awei.
Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
19 Mi sone, here thou, and be thou wijs, and dresse thi soule in the weie.
Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
20 Nyle thou be in the feestis of drinkeris, nether in the ofte etyngis of hem, that bryngen togidere fleischis to ete.
Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
21 For men yyuynge tent to drinkis, and yyuyng mussels togidere, schulen be waastid, and napping schal be clothid with clothis.
For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
22 Here thi fadir, that gendride thee; and dispise not thi modir, whanne sche is eld.
Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
23 Bie thou treuthe, and nyle thou sille wisdom, and doctryn, and vndurstonding.
Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
24 The fadir of a iust man ioieth ful out with ioie; he that gendride a wijs man, schal be glad in hym.
Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
25 Thi fadir and thi modir haue ioye, and he that gendride thee, make ful out ioye.
La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
26 My sone, yyue thin herte to me, and thin iyen kepe my weyes.
Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
27 For an hoore is a deep diche, and an alien womman is a streit pit.
For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
28 Sche settith aspie in the weie, as a theef; and sche schal sle hem, whiche sche schal se vnwar.
ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
29 To whom is wo? to whos fadir is wo? to whom ben chidingis? to whom ben dichis? to whom ben woundis with out cause? to whom is puttyng out of iyen?
Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
30 Whether not to hem, that dwellen in wyn, and studien to drynke al of cuppis?
De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
31 Biholde thou not wyn, whanne it sparclith, whanne the colour therof schyneth in a ver.
Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
32 It entrith swetli, but at the laste it schal bite as an eddre doith, and as a cocatrice it schal schede abrood venyms.
Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
33 Thin iyen schulen se straunge wymmen, and thi herte schal speke weiwerd thingis.
dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
34 And thou schalt be as a man slepinge in the myddis of the see, and as a gouernour aslepid, whanne the steere is lost.
og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
35 And thou schalt seie, Thei beeten me, but Y hadde not sorewe; thei drowen me, and Y feelide not; whanne schal Y wake out, and Y schal fynde wynes eft?
Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
