Proverbs 21
1 As departyngis of watris, so the herte of the kyng is in the power of the Lord; whidur euer he wole, he schal bowe it.
Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
2 Ech weye of a man semeth riytful to hym silf; but the Lord peisith the hertis.
Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
3 To do merci and doom plesith more the Lord, than sacrifices doen.
Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
4 Enhaunsyng of iyen is alargyng of the herte; the lanterne of wickid men is synne.
Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.
5 The thouytis of a stronge man ben euere in abundaunce; but ech slow man is euere in nedynesse.
Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
6 He that gaderith tresours bi the tunge of a leesing, is veyne, and with outen herte; and he schal be hurtlid to the snaris of deth.
Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
7 The raueyns of vnpitouse men schulen drawe hem doun; for thei nolden do doom.
De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
8 The weiward weie of a man is alien fro God; but the werk of hym that is cleene, is riytful.
Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
9 It is betere to sitte in the corner of an hous with oute roof, than with a womman ful of chydyng, and in a comyn hous.
Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
10 The soule of an vnpitouse man desirith yuel; he schal not haue merci on his neiybore.
Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
11 Whanne a man ful of pestilence is punyschid, a litil man of wit schal be the wisere; and if he sueth a wijs man, he schal take kunnyng.
Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
12 A iust man of the hous of a wickid man thenkith, to withdrawe wickid men fro yuel.
Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
13 He that stoppith his eere at the cry of a pore man, schal crye also, and schal not be herd.
Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
14 A yift hid quenchith chidyngis; and a yift in bosum quenchith the moost indignacioun.
En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
15 It is ioye to a iust man to make doom; and it is drede to hem that worchen wickidnesse.
Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
16 A man that errith fro the weie of doctryn, schal dwelle in the cumpany of giauntis.
Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
17 He that loueth metis, schal be in nedynesse; he that loueth wiyn and fatte thingis, schal not be maad riche.
Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
18 An vnpitouse man schal be youun for a iust man; and a wickid man schal be youun for a riytful man.
Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
19 It is betere to dwelle in a desert lond, than with a womman ful of chidyng, and wrathful.
Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
20 Desirable tresoure and oile is in the dwelling places of a iust man; and an vnprudent man schal distrie it.
Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
21 He that sueth riytfulnesse and mercy, schal fynde lijf and glorie.
Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
22 A wijs man stiede `in to the citee of stronge men, and distriede the strengthe of trist therof.
Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
23 He that kepith his mouth and his tunge, kepith his soule from angwischis.
Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
24 A proude man and boosteere is clepid a fool, that worchith pride in ire.
Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
25 Desiris sleen a slow man; for hise hondis nolden worche ony thing.
Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
26 Al dai he coueitith and desirith; but he that is a iust man, schal yyue, and schal not ceesse.
Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
27 The offringis of wickid men, that ben offrid of greet trespas, ben abhomynable.
De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
28 A fals witnesse schal perische; a man obedient schal speke victorie.
Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
29 A wickid man makith sad his cheer vnschamefastli; but he that is riytful, amendith his weie.
En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
30 No wisdom is, no prudence is, no counsel is ayens the Lord.
Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
31 An hors is maad redi to the dai of batel; but the Lord schal yyue helthe.
Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
