Proverbs 20
1 Wiyn is a letcherouse thing and drunkenesse is ful of noise; who euere delitith in these, schal not be wijs.
Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
2 As the roryng of a lioun, so and the drede of the kyng; he that territh hym to ire, synneth ayens his owne lijf.
Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
3 It is onour to a man that departith hym silf fro stryuyngis; but fonned men ben medlid with dispisyngis.
Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
4 A slow man nolde ere for coold; therfor he schal begge in somer, and me schal not yyue to hym.
Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
5 As deep watir, so counsel is in the herte of a man; but a wijs man schal drawe it out.
Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
6 Many men ben clepid merciful; but who schal fynde a feithful man?
Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
7 Forsothe a iust man that goith in his simplenesse, schal leeue blessid sones aftir hym.
Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
8 A king that sittith in the seete of doom, distrieth al yuel bi his lokyng.
En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
9 Who may seie, Myn herte is clene; Y am clene of synne?
Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
10 A weiyte and a weiyte, a mesure and a mesure, euer eithir is abhomynable at God.
To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
11 A child is vndurstondun bi hise studies, yf his werkis ben riytful and cleene.
Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
12 An eere heringe, and an iye seynge, God made euere eithir.
Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
13 Nyle thou loue sleep, lest nedynesse oppresse thee; opene thin iyen, and be thou fillid with looues.
Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
14 Ech biere seith, It is yuel, it is yuel; and whanne he hath go awey, thanne he schal haue glorie.
Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
15 Gold, and the multitude of iemmes, and a preciouse vessel, ben the lippis of kunnyng.
Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
16 Take thou awei the cloth of hym, that was borewe of an othere man; and for straungeris take thou awei a wed fro hym.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
17 The breed of a leesing is sweet to a man; and aftirward his mouth schal be fillid with rikenyng.
Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
18 Thouytis ben maad strong bi counselis; and bateils schulen be tretid bi gouernals.
Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
19 Be thou not medlid with him that schewith pryuetees, and goith gylefulli, and alargith hise lippis.
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
20 The liyt of hym that cursith his fadir and modir, schal be quenchid in the myddis of derknessis.
Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
21 Eritage to which me haastith in the bigynnyng, schal wante blessing in the laste tyme.
En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
22 Seie thou not, Y schal yelde yuel for yuel; abide thou the Lord, and he schal delyuere thee.
Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
23 Abhomynacioun at God is weiyte and weiyte; a gileful balaunce is not good.
To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
24 The steppis of man ben dressid of the Lord; who forsothe of men mai vndurstonde his weie?
Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
25 Falling of man is to make auow to seyntis, and aftirward to withdrawe the vowis.
Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
26 A wijs kyng scaterith wickid men; and bowith a bouwe of victorie ouer hem.
En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
27 The lanterne of the Lord is the spirit of man, that sekith out alle the priuetees of the wombe.
Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
28 Merci and treuthe kepen a kyng; and his trone is maad strong bi mekenesse.
Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
29 The ful out ioiyng of yonge men is the strengthe of hem; and the dignyte of elde men is hoornesse.
De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
30 The wannesse of wounde schal wipe aweie yuels, and woundis in the priuyere thingis of the wombe.
Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.
