Proverbs 19
1 Betere is a pore man, that goith in his simplenesse, than a riche man bitynge hise lippis, and vnwijs.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Where is not kunnyng of the soule, is not good; and he that is hasti, in feet hirtith.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 The foli of a man disseyueth hise steppis; and he brenneth in his soule ayens God.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Richessis encreessen ful many freendis; forsothe also thei ben departid fro a pore man, whiche he hadde.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 A fals witnesse schal not be vnpunyschid; and he that spekith leesingis, schal not ascape.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Many men onouren the persoone of a myyti man; and ben frendis of hym that deelith yiftis.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 The britheren of a pore man haten hym; ferthermore and the freendis yeden awei fer fro hym. He that sueth wordis oonli, schal haue no thing;
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 but he that holdith stabli the mynde, loueth his soule, and the kepere of prudence schal fynde goodis.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 A fals witnesse schal not be vnpunyschid; and he that spekith leesyngis, schal perische.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Delices bicomen not a fool; nether `it bicometh a seruaunt to be lord of princes.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 The teching of a man is knowun bi pacience; and his glorie is to passe ouere wickid thingis.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 As the gnasting of a lioun, so and the ire of the king; and as deewe on eerbe, so and the gladnesse of the kyng.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 The sorewe of the fadir is a fonned sone; and roofes droppynge contynueli is a womman ful of chiding.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 Housis and richessis ben youun of fadir and modir; but a prudent wijf is youun propirli of the Lord.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Slouth bringith in sleep; and a negligent soule schal haue hungur.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 He that kepith the comaundement of God, kepith his soule; but he that chargith not his weie, schal be slayn.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 He that hath mercy on a pore man, leeneth to the Lord; and he schal yelde his while to hym.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Teche thi sone, and dispeire thou not; but sette thou not thi soule to the sleyng of hym.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 Forsothe he that is vnpacient, schal suffre harm; and whanne he hath rauyschid, he schal leie to anothir thing.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Here thou counsel, and take thou doctryn; that thou be wijs in thi laste thingis.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 Many thouytis ben in the herte of a man; but the wille of the Lord schal dwelle.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 A nedi man is merciful; and betere is a pore iust man, than a man liere.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 The drede of the Lord ledith to lijf `of blis; and he `that dredith God schal dwelle in plentee, with outen visityng `of the worste.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 A slow man hidith his hond vndur the armpit; and putteth it not to his mouth.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 Whanne a man ful of pestilence is betun, a fool schal be wisere. If thou blamist a wijs man, he schal vndurstonde techyng.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 He that turmentith the fadir, and fleeth fro the modir, schal be ful of yuel fame, and schal be cursid.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Sone, ceesse thou not to here techyng; and knowe thou the wordis of kunnyng.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 A wickid witnesse scorneth doom; and the mouth of vnpitouse men deuourith wickidnesse.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Domes ben maad redi to scorneris; and hameris smytynge ben maad redi to the bodies of foolis.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
