Proverbs 16
1 It perteyneth to man to make redi the soule; and it perteyneth to the Lord to gouerne the tunge.
Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
2 Alle the weies of men ben opyn to the iyen of God; the Lord is a weiere of spiritis.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
3 Schewe thi werkys to the Lord; and thi thouytis schulen be dressid.
Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
4 The Lord wrouyte alle thingis for hym silf; and he made redi a wickid man to the yuel dai.
Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
5 Abhomynacioun of the Lord is ech proude man; yhe, thouy the hond is to the hond, he schal not be innocent. The bigynnyng of good weie is to do riytwisnesse; forsothe it is more acceptable at God, than to offre sacrifices.
Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
6 Wickidnesse is ayen bouyt bi merci and treuthe; and me bowith awei fro yuel bi the drede of the Lord.
Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
7 Whanne the weyes of man plesen the Lord, he schal conuerte, yhe, hise enemyes to pees.
Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
8 Betere is a litil with riytfulnesse, than many fruytis with wickidnesse.
Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
9 The herte of a man schal dispose his weie; but it perteyneth to the Lord to dresse hise steppis.
Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
10 Dyuynyng is in the lippis of a king; his mouth schal not erre in doom.
Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
11 The domes of the Lord ben weiyte and a balaunce; and hise werkis ben alle the stoonys of the world.
Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
12 Thei that don wickidli ben abhomynable to the king; for the trone of the rewme is maad stidfast bi riytfulnesse.
Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
13 The wille of kyngis is iust lippis; he that spekith riytful thingis, schal be dressid.
Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
14 Indignacioun of the kyng is messangeris of deth; and a wijs man schal plese him.
En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
15 Lijf is in the gladnesse of the `cheer of the king; and his merci is as a reyn comynge late.
I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
16 Welde thou wisdom, for it is betere than gold; and gete thou prudence, for it is precyousere than siluer.
Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
17 The path of iust men bowith awei yuelis; the kepere of his soule kepith his weie.
De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18 Pride goith bifore sorewe; and the spirit schal be enhaunsid byfor fallyng.
Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19 It is betere to be maad meke with mylde men, than to departe spuylis with proude men.
Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20 A lerned man in word schal fynde goodis; and he that hopith in the Lord is blessid.
Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21 He that is wijs in herte, schal be clepid prudent; and he that is swete in speche, schal fynde grettere thingis.
Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22 The welle of lijf is the lernyng of him that weldith; the techyng of foolis is foli.
Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23 The herte of a wijs man schal teche his mouth; and schal encreesse grace to hise lippis.
Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24 Wordis wel set togidere is a coomb of hony; helthe of boonys is the swetnesse of soule.
Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25 A weye is that semeth riytful to a man; and the laste thingis therof leden to deth.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26 The soule of a man trauelinge trauelith to hym silf; for his mouth compellide hym.
Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27 An vnwijs man diggith yuel; and fier brenneth in hise lippis.
En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28 A weiward man reisith stryues; and a man ful of wordis departith princis.
En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29 A wickid man flaterith his frend; and ledith hym bi a weie not good.
En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 He that thenkith schrewid thingis with iyen astonyed, bitith hise lippis, and parformeth yuel.
Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31 A coroun of dignyte is eelde, that schal be foundun in the weies of riytfulnesse.
Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32 A pacient man is betere than a stronge man; and he that `is lord of his soule, is betere than an ouercomere of citees.
Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33 Lottis ben sent into the bosum; but tho ben temperid of the Lord.
I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
