Proverbs 15
1 A soft answere brekith ire; an hard word reisith woodnesse.
Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
2 The tunge of wise men ourneth kunnyng; the mouth of foolis buylith out foli.
De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
3 In ech place the iyen of the Lord biholden good men, and yuel men.
Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
4 A plesaunt tunge is the tre of lijf; but the tunge which is vnmesurable, schal defoule the spirit.
En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
5 A fool scorneth the techyng of his fadir; but he that kepith blamyngis, schal be maad wisere. Moost vertu schal be in plenteuouse riytfulnesse; but the thouytis of wickid men schulen be drawun vp bi the roote.
Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
6 The hous of a iust man is moost strengthe; and disturbling is in the fruitis of a wickid man.
I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
7 The lippis of wise men schulen sowe abrood kunnyng; the herte of foolis schal be vnlijc.
De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
8 The sacrifices of wickyd men ben abhomynable to the Lord; avowis of iust men ben plesaunt.
De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
9 The lijf of the vnpitouse man is abhomynacioun to the Lord; he that sueth riytfulnesse, schal be loued of the Lord.
Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
10 Yuel teching is of men forsakinge the weie of lijf; he that hatith blamyngis, schal die.
Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
11 Helle and perdicioun ben open bifor the Lord; hou myche more the hertis of sones of men. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
12 A man ful of pestilence loueth not hym that repreueth him; and he goith not to wyse men.
En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
13 A ioiful herte makith glad the face; the spirit is cast doun in the morenyng of soule.
Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
14 The herte of a wijs man sekith techyng; and the mouth of foolis is fed with vnkunnyng.
Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
15 Alle the daies of a pore man ben yuele; a sikir soule is a contynuel feeste.
Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
16 Betere is a litil with the drede of the Lord, than many tresouris and vnfillable.
Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
17 It is betere to be clepid to wortis with charite, than with hatrede to a calf maad fat.
Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
18 A wrathful man reisith chidyngis; he that is pacient, swagith chidyngis reisid.
En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
19 The weie of slow men is an hegge of thornes; the weie of iust men is with out hirtyng.
Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
20 A wise sone makith glad the fadir; and a fonned man dispisith his modir.
En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
21 Foli is ioye to a fool; and a prudent man schal dresse hise steppis.
Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
22 Thouytis ben distried, where no counsel is; but where many counseleris ben, tho ben confermyd.
Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
23 A man is glad in the sentence of his mouth; and a couenable word is best.
En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede. (Sheol h7585)
25 The Lord schal distrie the hows of proude men; and he schal make stidefast the coostis of a widewe.
Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
26 Iuele thouytis is abhomynacioun of the Lord; and a cleene word moost fair schal be maad stidfast of hym.
Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
27 He that sueth aueryce, disturblith his hous; but he that hatith yiftis schal lyue. Synnes ben purgid bi merci and feith; ech man bowith awei fro yuel bi the drede of the Lord.
Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
28 The soule of a iust man bithenkith obedience; the mouth of wickid men is ful of yuelis.
Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
29 The Lord is fer fro wickid men; and he schal here the preyers of iust men.
Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
30 The liyt of iyen makith glad the soule; good fame makith fat the boonys.
Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
31 The eere that herith the blamyngis of lijf, schal dwelle in the myddis of wise men.
Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
32 He that castith awei chastisyng, dispisith his soule; but he that assentith to blamyngis, is pesible holdere of the herte.
Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
33 The drede of the Lord is teching of wisdom; and mekenesse goith bifore glorie.
Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
