Proverbs 13
1 A wijs sone is the teching of the fadir; but he that is a scornere, herith not, whanne he is repreuyd.
En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
2 A man schal be fillid with goodis of the fruit of his mouth; but the soule of vnpitouse men is wickid.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
3 He that kepith his mouth, kepith his soule; but he that is vnwar to speke, schal feel yuels.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
4 A slow man wole, and wole not; but the soule of hem that worchen schal be maad fat.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
5 A iust man schal wlate a fals word; but a wickid man schendith, and schal be schent.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
6 Riytfulnesse kepith the weie of an innocent man; but wickidnesse disseyueth a synnere.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
7 A man is as riche, whanne he hath no thing; and a man is as pore, whanne he is in many richessis.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
8 Redempcioun of the soule of man is hise richessis; but he that is pore, suffrith not blamyng.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
9 The liyt of iust men makith glad; but the lanterne of wickid men schal be quenchid.
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
10 Stryues ben euere a mong proude men; but thei that don alle thingis with counsel, ben gouerned bi wisdom.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
11 Hastid catel schal be maad lesse; but that that is gaderid litil and litil with hond, schal be multiplied.
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
12 Hope which is dilaied, turmentith the soule; a tre of lijf is desir comyng.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
13 He that bacbitith ony thing, byndith hym silf in to tyme to comynge; but he that dredith the comaundement, schal lyue in pees.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
14 The lawe of a wise man is a welle of lijf; that he bowe awei fro the falling of deth.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
15 Good teching schal yyue grace; a swolowe is in the weie of dispiseris.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
16 A fel man doith alle thingis with counsel; but he that is a fool, schal opene foli.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
17 The messanger of a wickid man schal falle in to yuel; a feithful messanger is helthe.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
18 Nedynesse and schenschip is to him that forsakith techyng; but he that assentith to a blamere, schal be glorified.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
19 Desir, if it is fillid, delitith the soule; foolis wlaten hem that fleen yuels.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
20 He that goith with wijs men, schal be wijs; the freend of foolis schal be maad lijk hem.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
21 Yuel pursueth synneris; and goodis schulen be yoldun to iust men.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
22 A good man schal leeue aftir him eiris, sones, and the sones of sones; and the catel of a synnere is kept to a iust man.
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
23 Many meetis ben in the new tilid feeldis of fadris; and ben gaderid to othere men with out doom.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
24 He that sparith the yerde, hatith his sone; but he that loueth him, techith bisili.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
25 A iust man etith, and fillith his soule; but the wombe of wickid men is vnable to be fillid.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
