Proverbs 10
1 The parablis of Salomon. A wijs sone makith glad the fadir; but a fonned sone is the sorewe of his modir.
Salomos ordsprog. En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.
2 Tresouris of wickidnesse schulen not profite; but riytfulnesse schal delyuere fro deth.
Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.
3 The Lord schal not turmente the soule of a iust man with hungur; and he schal distrie the tresouns of vnpitouse men.
Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.
4 A slow hond hath wrouyt nedynesse; but the hond of stronge men makith redi richessis. Forsothe he that enforsith to gete `ony thing bi leesyngis, fedith the wyndis; sotheli the same man sueth briddis fleynge.
Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.
5 He that gaderith togidere in heruest, is a wijs sone; but he that slepith in sommer, is a sone of confusioun.
En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.
6 The blessing of God is ouer the heed of a iust man; but wickidnesse hilith the mouth of wickid men.
Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
7 The mynde of a iust man schal be with preisingis; and the name of wickid men schal wexe rotun.
Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.
8 A wijs man schal resseyue comaundementis with herte; a fool is betun with lippis.
Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.
9 He that goith simpli, goith tristili; but he that makith schrewid hise weies, schal be opyn.
Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.
10 He that bekeneth with the iye, schal yyue sorewe; a fool schal be betun with lippis.
Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.
11 The veyne of lijf is the mouth of a iust man; but the mouth of wickid men hilith wickidnesse.
Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
12 Hatrede reisith chidingis; and charite hilith alle synnes.
Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.
13 Wisdom is foundun in the lippis of a wise man; and a yerd in the bak of him that is nedi of herte.
På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.
14 Wise men hiden kunnyng; but the mouth of a fool is nexte to confusioun.
De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.
15 The catel of a riche man is the citee of his strengthe; the drede of pore men is the nedynesse of hem.
Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.
16 The werk of a iust man is to lijf; but the fruyt of a wickid man is to synne.
Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.
17 The weie of lijf is to him that kepith chastising; but he that forsakith blamyngis, errith.
En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.
18 False lippis hiden hatrede; he that bringith forth dispisinge is vnwijs.
Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.
19 Synne schal not faile in myche spekyng; but he that mesurith hise lippis, is moost prudent.
Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.
20 Chosun siluer is the tunge of a iust man; the herte of wickid men is for nouyt.
Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.
21 The lippis of a iust man techen ful manye men; but thei that ben vnlerned, schulen die in nedinesse of herte.
Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.
22 The blessing of the Lord makith riche men; and turment schal not be felowschipid to hem.
Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.
23 A fool worchith wickidnesse as bi leiyyng; but `wisdom is prudence to a man.
For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.
24 That that a wickid man dredith, schal come on hym; the desire of iust men schalbe youun to hem.
Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.
25 As a tempeste passynge, a wickid man schal not be; but a iust man schal be as an euerlastynge foundement.
Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.
26 As vynegre noieth the teeth, and smoke noieth the iyen; so a slow man noieth hem that senten hym in the weie.
Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.
27 The drede of the Lord encreesith daies; and the yeeris of wickid men schulen be maad schort.
Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.
28 Abiding of iust men is gladnesse; but the hope of wickid men schal perische.
De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.
29 The strengthe of a symple man is the weie of the Lord; and drede to hem that worchen yuel.
Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.
30 A iust man schal not be moued with outen ende; but wickid men schulen not dwelle on the erthe.
De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.
31 The mouth of a iust man schal bringe forth wisdom; the tunge of schrewis schal perische.
Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.
32 The lippis of a iust man biholden pleasaunt thingis; and the mouth of wickid men byholdith weiward thingis.
Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.
