Micah 4
1 And in the laste of daies the hil of the hous of the Lord schal be maad redi in the cop of hillis, and hiy ouer smale hillis. And puplis schulen flete to him, and many puplis schulen haaste,
Men det skal ganga so i dei siste dagarne, at det fjellet der Herrens hus stend, skal vera fast tufta på toppen av dei andre fjelli, og lyfta seg skal det upp yver høgderne; og folkeslagi skal strøyma upp på det.
2 and shulen seie, Come ye, stie we til to the hil of the Lord, and to the hous of God of Jacob; and he schal teche vs of hise weies, and we schulen go in hise pathis. For lawe schal go out fro Syon, and the word of the Lord fro Jerusalem;
Og mange heidningefolk skal ganga av stad og segja: «Kom, lat oss fara upp til Herrens fjell og til huset åt Jakobs Gud, so han kann læra oss um vegarne sine, og me kann ferdast på stigerne hans.» For ifrå Sion skal lovlæra ganga ut, og Herrens ord ifrå Jerusalem.
3 and he schal deme bitwixe many puplis, and schal chastise stronge folkis til in to fer. And thei schulen bete togidere her swerdis in to scharis, and her speris in to picoisis; a folc schal not take swerd ayens folc, and thei schulen no more lerne for to fiyte.
Og han skal døma millom mange folkeslag og skifta rett for megtige heidningfolk, jamvel um dei bur langt burte. Då skal dei smida sverdi sine um til hakkor og spjoti sine til hageknivar. Folki skal ikkje lenger lyfta sverd mot kvarandre, og ikkje meir læra seg til å føra krig.
4 And a man schal sitte vndur his vyneyerd, and vndur his fige tree; and ther schal not be that schal make aferd, for the mouth of the Lord of oostis spak.
Men kvar og ein skal sitja under sitt vintre og sitt fiketre; og ingen skal skræma deim, for Herrens, allhers drotts, munn hev tala.
5 For alle puplis schulen go, ech man in the name of his Lord God; but we schulen walke in the name of oure Lord God in to the world, and ouer.
Alle folkeslagi ferdast, kvart i sin guds namn; men me ferdast i Herrens, vår Guds, namn æveleg og alltid.
6 In that dai, seith the Lord, Y schal gadere the haltynge, and Y schal gadere hir that Y castide awei, and whom Y turmentide Y schal coumforte.
På den dagen, segjer Herren, skal eg samla dei haltande og sanka i hop dei burtdrivne og deim som eg hev fare vondt med.
7 And Y schal putte the haltynge in to relifs, ether remenauntis, and hir that trauelide, in a strong folc. And the Lord schal regne on hem in the hil of Sion, fro this now and til in to with outen ende.
Og eg vil gjera dei haltande til ein leivning, og deim som var drivne langt burt, til eit mangment folk. Og Herren skal vera konge yver deim på Sions fjell frå no og til æveleg tid.
8 And thou, `derk tour of the floc of the douyter of Sion, `til to thee he schal come, and the first power schal come, the rewme of the douytir of Jerusalem.
Og du hyrding-tårn, du dotter Sions haug! Til deg skal det koma nå, ja, koma, det forne veldet, kongeveldet til dotteri Jerusalem.
9 Now whi art thou drawun togidere with mournyng? whether a kyng is not to thee, ether thi counselour perischide? for sorowe hath take thee, as a womman trauelinge of child.
Men kvifor skrik du no so høgt? Finst det då ingen konge i deg? Eller er rådgjevaren din komen burt, etter di rider hev gripe deg, som ei fødande kvinna?
10 Thou douyter of Sion, make sorewe, and haaste, as a womman trauelynge of child; for now thou schalt go out of the citee, and schalt dwelle in cuntree, and schalt come `til to Babiloyne; there thou schalt be delyuered, there the Lord schal ayen bie thee, fro the hond of thin enemyes.
Vrid deg og anka deg, du dotter Sion, som ei kvinna som føder! For no lyt du ut or byen og bu ute på marki, og koma heilt til Babel! Der skal du verta frelst; der skal Herren løysa deg ut or handi på fiendarne dine.
11 And now many folkis ben gaderid on thee, whiche seien, Be it stonyd, and oure iye biholde in to Sion.
No hev mange heidningfolk samla seg imot deg, og dei segjer: «Ho skal verta vanhelga, so augo våre kann få sjå på Sion med lyst!»
12 Forsothe thei knewen not the thouytis of the Lord, and vndurstoden not the councel of hym, for he gaderide hem as the hei of feeld.
Men dei kjenner ikkje Herrens tankar og skynar ikkje hans rådgjerd; for han hev samla deim som kornband på treskjarstaden.
13 Rise thou, douyter of Sion, and threische, for Y schal putte thin horn of irun, and Y schal putte thi nailis brasun; and thou schalt make lesse, ether waste, many puplis, and schalt sle to the Lord the raueyns of hem, and the strengthe of hem to the Lord of al erthe.
So reis deg då og tresk, du dotter Sion! for eg vil gjeva deg horn av jarn og klauver av kopar, so du kann knustra mange folk; og herfanget deira skal du bannlysa åt Herren, og skattar deira til allheims drott.
