Matthew 9
1 And Jhesus wente vp in to a boot, and passide ouer the watir, and cam in to his citee.
Og han gik om Bord i et Skib og for over og kom til sin egen By.
2 And lo! thei brouyten to hym a man sike in palesie, liggynge in a bed. And Jhesus saw the feith of hem, and seide to the man sike in palesye, Sone, haue thou trist; thi synnes ben foryouun to thee.
Og se, de bare til ham en værkbruden, som laa paa en Seng; og da Jesus saa deres Tro, sagde han til den værkbrudne: „Søn! vær frimodig, dine Synder forlades dig.”
3 And lo! summe of the scribis seiden withynne hem silf, This blasfemeth.
Og se, nogle af de skriftkloge sagde ved sig selv: „Denne taler bespotteligt.”
4 And whanne Jhesus hadde seyn her thouytis, he seide, Wherto thenken ye yuele thingis in youre hertis?
Og da Jesus saa deres Tanker, sagde han: „Hvorfor tænke I ondt i eders Hjerter?
5 What is liytere to seye, Thi synnes ben foryouun to thee, ethir `to seie, Rise thou, and walke?
Thi hvilket er lettest at sige: Dine Synder forlades dig, eller at sige: Staa op og gaa?
6 But that ye wite that mannus sone hath power to foryyue synnes in erthe, thanne he seide to the sijk man in palesie, Rise vp; take thi bed, and go in to thin hous.
Men for at I skulle vide, at Menneskesønnen har Magt paa Jorden til at forlade Synder,” da siger han til den værkbrudne: „Staa op, og tag din Seng, og gaa til dit Hus!”
7 And he roos, and wente in to his hous.
Og han stod op og gik bort til sit Hus.
8 And the puple seynge dredde, and glorifiede God, that yaf suche power to men.
Men da Skarerne saa det, frygtede de og priste Gud, som havde givet Menneskene en saadan Magt.
9 And whanne Jhesus passide fro thennus, he say a man, Matheu bi name, sittynge in a tolbothe. And he seide to hym, Sue thou me.
Og da Jesus gik videre derfra, saa han en Mand, som hed Matthæus, sidde ved Toldboden; og han siger til ham: „Følg mig!” Og han stod op og fulgte ham.
10 And he roos, and folewide hym. And it was don, the while he sat `at the mete in the hous, lo! many pupplicans and synful men camen, and saten `at the mete with Jhesu and hise disciplis.
Og det skete, da han sad til Bords i Huset, se, da kom der mange Toldere og Syndere og sade til Bords med Jesus og hans Disciple.
11 And Farisees sien, and seiden to hise disciplis, Whi etith youre maister with pupplicans and synful men?
Og da Farisæerne saa det, sagde de til hans Disciple: „Hvorfor spiser eders Mester med Toldere og Syndere?”
12 And Jhesus herde, and seide, A leche is not nedeful to men that faren wel, but to men that ben yuel at ese.
Men da Jesus hørte det, sagde han: „De raske trænge ikke til Læge, men de syge.
13 But go ye, and lerne what it is, Y wole merci, and not sacrifice; for I cam, not to clepe riytful men, but synful men.
Men gaar hen og lærer, hvad det vil sige: Jeg har Lyst til Barmhjertighed og ikke til Offer; thi jeg er ikke kommen for at kalde retfærdige, men Syndere.”
14 Thanne the disciplis of Joon camen to hym, and seiden, Whi we and Farisees fasten ofte, but thi disciplis fasten not?
Da komme Johannes's Disciple til ham og sige: „Hvorfor faste vi og Farisæerne meget, men dine Disciple faste ikke?”
15 And Jhesus seide to hem, Whether the sones of the spouse moun morne, as long as the spouse is with hem? But daies schulen come, whanne the spouse schal be takun a wei fro hem, and thanne thei schulen faste.
Og Jesus sagde til dem: „Kunne Brudesvendene sørge, saa længe Brudgommen er hos dem? Men der skal komme Dage, da Brudgommen bliver tagen fra dem, og da skulle de faste.
16 And no man putteth a clout of buystous clothe in to an elde clothing; for it doith awey the fulnesse of the cloth, and a wers breking is maad.
Men ingen sætter en Lap af uvalket Klæde paa et gammelt Klædebon; thi Lappen river Klædebonnet itu, og der bliver et værre Hul.
17 Nethir men putten newe wyne in to elde botelis, ellis the botels ben to-broke, and distried, and the wyn sched out. But men putten newe wyne in to newe botels, and bothe ben kept.
Man kommer heller ikke ung Vin paa gamle Læderflasker, ellers sprænges Læderflaskerne, og Vinen spildes, og Læderflaskerne ødelægges; men man kommer ung Vin paa nye Læderflasker, saa blive begge Dele bevarede.”
18 Whiles that Jhesus spak thes thingis to hem, lo! a prince cam, and worschipide hym, and seide, Lord, my douyter is now deed; but come thou, and putte thin hond on hir, and she schal lyue.
Medens han talte dette til dem, se, da kom der en Forstander og faldt ned for ham og sagde: „Min Datter er lige nu død; men kom og læg din Haand paa hende, saa bliver hun levende.”
19 And Jhesus roos, and `hise disciplis, and sueden hym.
Og Jesus stod op og fulgte ham med sine Disciple.
20 And lo! a womman, that hadde the blodi flux twelue yere, neiyede bihynde, and touchide the hem of his cloth.
Og se, en Kvinde, som havde haft Blodflod i tolv Aar, traadte hen bagfra og rørte ved Fligen af hans Klædebon;
21 For sche seide with ynne hir self, Yif Y touche oonli the cloth of hym, Y schal be saaf.
thi hun sagde ved sig selv: „Dersom jeg blot rører ved hans Klædebon, bliver jeg frelst.”
22 And Jhesus turnede, and say hir, and seide, Douytir, haue thou trist; thi feith hath maad thee saaf. And the womman was hool fro that our.
Men Jesus vendte sig om, og da han saa hende, sagde han: „Datter! vær frimodig, din Tro har frelst dig.” Og Kvinden blev frelst fra den samme Time.
23 And whanne Jhesus cam in to the hous of the prince, and say mynstrallis, and the puple makynge noise,
Og da Jesus kom til Forstanderens Hus og saa Fløjtespillerne og Hoben, som larmede, sagde han:
24 he seide, Go ye a wei, for the damysel is not deed, but slepith. And thei scornyden hym.
„Gaar bort, thi Pigen er ikke død, men hun sover.” Og de lo ad ham.
25 And whanne the folc was put out, he wente in, and helde hir hond; and the damysel roos.
Men da Hoben var dreven ud, gik han ind og tog hende ved Haanden; og Pigen stod op.
26 And this fame wente out in to al that loond.
Og Rygtet herom kom ud i hele den Egn.
27 And whanne Jhesus passide fro thennus, twei blynde men criynge sueden hym, and seiden, Thou sone of Dauid, haue merci on vs.
Og da Jesus gik bort derfra, fulgte der ham to blinde, som raabte og sagde: „Forbarm dig over os, du Davids Søn!”
28 And whanne he cam in to the hous, the blynde men camen to hym; and Jhesus seide to hem, What wolen ye, that I do to you? And thei seiden, Lord, that oure iyen be opened. And Jhesus seide, Bileuen ye, that Y mai do this thing to you? Thei seien to him, Yhe, Lord.
Men da han kom ind i Huset, gik de blinde til ham; og Jesus siger til dem: „Tro I, at jeg kan gøre dette?” De sige til ham: „Ja, Herre!”
29 Thanne he touchide her iyen, and seide, Aftir youre feith be it doon to you.
Da rørte han ved deres Øjne og sagde: „Det ske eder efter eders Tro!”
30 And the iyen of hem were opened. And Jhesus thretenede hem, and seide, Se ye, that no man wite.
Og deres Øjne bleve aabnede. Og Jesus bød dem strengt og sagde: „Ser til, lad ingen faa det at vide.”
31 But thei yeden out, and diffameden hym thorou al that lond.
Men de gik ud og udbredte Rygtet om ham i hele den Egn.
32 And whanne thei weren gon out, loo! thei brouyten to hym a doumbe man, hauynge a deuel.
Men da disse gik ud, se, da førte de til ham et stumt Menneske, som var besat.
33 And whanne the deuel was cast out, the doumb man spak. And the puple wondride, and seide, It hath not be say thus in Israel.
Og da den onde Aand var uddreven, talte den stumme. Og Skarerne forundrede sig og sagde: „Aldrig er saadant set i Israel.”
34 But the Farisees seiden, In the prince of deuelis he castith out deuelis.
Men Farisæerne sagde: „Ved de onde Aanders Fyrste uddriver han de onde Aander.”
35 And Jhesus wente `aboute alle the `citees and castels, techinge in the synagogis of hem, and prechynge the gospel of the kyngdom, and helynge euery langour and euery sijknesse.
Og Jesus gik omkring i alle Byerne og Landsbyerne, lærte i deres Synagoger og prædikede Rigets Evangelium og helbredte enhver Sygdom og enhver Skrøbelighed.
36 And he siy the puple, and hadde reuthe on hem; for thei weren trauelid, and liggynge as scheep not hauynge a scheepherde.
Men da han saa Skarerne, ynkedes han inderligt over dem; thi de vare vanrøgtede og forkomne som Faar, der ikke have Hyrde.
37 Thanne he seide to hise disciplis, Sotheli there is myche ripe corn, but fewe werk men.
Da siger han til sine Disciple: „Høsten er stor, men Arbejderne ere faa;
38 Therfor preye ye the lord of the ripe corn, that he sende werke men in to his ripe corn.
beder derfor Høstens Herre om, at han vil sende Arbejdere ud til sin Høst.”
