Mark 14
1 Pask and the feest of therf looues was after twei daies. And the hiyest preestis and scribis souyten, hou thei schulden holde hym with gile, and sle.
No var det berre tvo dagar att til påske- og søtebrødhelgi. Og dei øvste prestarne og dei skriftlærde leita etter ei råd til å gripa Jesus med list og slå honom i hel.
2 But thei seiden, Not in the feeste dai, lest perauenture a noyse were maad among the puple.
«For på høgtidi torer me ikkje gjera det, » sagde dei; «elles kunde det verta upplaup blant folket!»
3 And whanne he was at Betanye, in the hous of Symount leprous, and restide, a womman cam, that hadde a boxe of alabastre of precious oynement spikenard; and whanne the boxe of alabastre was brokun, sche helde it on his heed.
Med Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, og sat til bords, kom det inn ei kvinna med ei alabaster-krukka full av egte, dyr nardesalve. Ho braut sund krukka og helte salven ut yver hovudet hans.
4 But there weren summe that beren it heuyli with ynne hem silf, and seiden, Wher to is this losse of oynement maad?
Då var det nokre som vart harme og sagde seg imillom: «Kva skulde den salve-øydingi vera til?
5 For this oynement myyte haue be seld more than for thre hundrid pens, and be youun to pore men. And thei groyneden ayens hir.
Salven kunde vore seld for yver femti dalar og gjeven til dei fatige.» Og dei tala kvast til henne.
6 But Jhesus seide, Suffre ye hir; what be ye heuy to hir? sche hath wrouyt a good werk in me.
Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Kvi er de so leide med henne? Det var vænt gjort det ho gjorde med meg.
7 For euermore ye schulen haue pore men with you, and whanne ye wolen, ye moun do wel to hem; but ye schulen not euer more haue me.
Dei fatige hev de alltid hjå dykk, og når de vil, kann de gjera vel imot deim; men meg hev de ikkje alltid.
8 Sche dide that that sche hadde; sche cam bifore to anoynte my bodi in to biriyng.
Ho gjorde det ho kunde; med denne salven budde ho likamen min fyre jordferdi.
9 Treuli Y seie to you, where euer this gospel be prechid in al the world, and that that `this womman hath don, schal be told in to mynde of hym.
Og det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi evangeliet vert kunngjort, der skal dei og nemna det ho hev gjort, til minne um henne.»
10 And Judas Scarioth, oon of the twelue, wente to the hiyest prestis, to bitraye hym to hem.
Judas Iskariot, den eine av dei tolv, gjekk til dei øvste prestarne og baud seg til å gjeva Jesus i henderne deira.
11 And thei herden, and ioyeden, and bihiyten to yyue hym money. And he souyt hou he schulde bitraye hym couenabli.
Då dei høyrde det, vart dei glade, og lova dei skulde gjeva honom pengar, og sidan lurde han korleis han med tid og høve skulde få gjeve Jesus yver til deim.
12 And the firste dai of therf looues, whanne thei offriden pask, the disciplis seyn to hym, Whidir `wilt thou that we go, and make redi to thee, that thou ete the pask?
Den fyrste dagen i søtebrødhelgi - då påskelambet vart slagta - sagde læresveinarne med Jesus: «Kvar vil du me skal ganga av og laga til påskemålet for deg?»
13 And he sendith tweyn of hise disciplis, and seith to hem, Go ye in to the citee, and a man berynge a galoun of watir schal meete you; sue ye hym.
Då sende han tvo av læresveinarne i veg, og sagde til deim: «Gakk inn i byen! Der møter de ein mann som ber ei krukka med vatn; honom skal de fylgja,
14 And whidur euer he entrith, seie ye to the lord of the hous, That the maister seith, Where is myn etynge place, where Y schal ete pask with my disciplis?
og der han gjeng inn, skal de segja med husbonden: «Meisteren helsar: Kvar er romet mitt, der eg kann eta påskemålet med læresveinarne mine?»
15 And he schal schewe to you a grete soupyng place arayed, and there make ye redi to vs.
Då syner han dykk ein stor sal, som stend ferdig med duka bord; der skal de stella til måltidi for oss.»
16 And hise disciplis wenten forth, and camen in to the citee, and founden as he hadde seid to hem; and thei maden redy the pask.
So gjekk læresveinarne av stad, og då dei kom inn i byen, fann dei det so som han hadde sagt, og dei laga til påskelambet.
17 And whanne the euentid was come, he cam with the twelue.
Då det leid mot kvelden, kom Jesus med dei tolv,
18 And whanne thei saten `at the mete, and eeten, Jhesus seide, Treuli Y seie to you, that oon of you that etith with me, schal bitray me.
og då dei hadde sett seg til bords, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg, ein som et i lag med meg.»
19 And thei bigunnen to be sori, and to seie to hym, ech bi hem silf, Whether Y?
Då tok dei til å stura, og spurde honom, ein for ein: «Det er vel’kje eg?»
20 Which seide to hem, Oon of twelue that puttith the hoond with me in the platere.
«Det er ein av dykk tolv, svara han, «den som duppar med meg i fatet.
21 And sotheli mannus sone goith, as it is writun of hym; but wo to that man, by whom mannus sone schal be bitrayed. It were good to hym, yf thilke man hadde not be borun.
Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som veld at Menneskjesonen vert gjeven i fiendehand! Best for den mannen um han aldri var fødd!»
22 And while thei eeten, Jhesus took breed, and blessid, and brak, and yaf to hem, and seide, Take ye; this is my bodi.
Med dei sat til bords, tok han brødet, signa det og braut det, og gav deim og sagde: «Tak det! Dette er likamen min.»
23 And whanne he hadde take the cuppe, he dide thankyngis, and yaf to hem, and alle dronken therof.
So tok han ein kalk, takka og gav deim, og dei drakk alle av kalken.
24 And he seide to hem, This is my blood of the newe testament, which schal be sched for many.
Og han sagde med deim: Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange.
25 Treuli Y seye to you, for now Y schal not drynke of this fruyt of vyne, in to that dai whane Y schal drynke it newe in the rewme of God.
Det segjer eg dykk for sant: Eg skal ikkje oftare drikka av druvesafti, fyrr den dagen kjem då eg drikk henne ny i Guds rike.»
26 And whanne the ympne was seid, thei wenten out in to the hil of Olyues.
Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
27 And Jhesus seide to hem, Alle ye schulen be sclaundrid in me in this nyyt; for it is writun, Y schal smyte the scheepherde, and the scheep of the flok schulen be disparplid.
Og Jesus sagde: «De kjem alle til å styggjast ved meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og sauern’ skal spreidast ikring.»
28 But aftir that Y schal rise ayen, Y schal go bifor you in to Galilee.
Men når eg hev stade upp att, skal eg ganga fyre dykk til Galilæa.»
29 And Petir seide to hym, Thouy alle schulen be sclaundrid, but not Y.
Då sagde Peter: «Um so alle styggjest, so skal ikkje eg.»
30 And Jhesus seide to hym, Treuli Y seie to thee, that to dai bifore that the cok in this niyt crowe twies, thou schalt thries denye me.
«Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «No i denne natt, fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger.»
31 But he seide more, Thouy it bihoueth, that Y die togider with thee, Y schal not forsake thee. And in lijk maner alle seiden.
Men han tok endå sterkare i og sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg ikkje avneitta deg!» Det same sagde dei alle.
32 And thei camen in to a place, whos name is Gethsamany. And he seide to hise disciplis, Sitte ye here, while Y preye.
So kom dei til ein stad som heiter Getsemane. Då segjer han til læresveinarne sine: «Sit her med eg bed!»
33 And he took Petir and James and Joon with hym, and bigan to drede, and to be anoyed.
Og han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og tok til å ottast og kvida seg.
34 And he seide to hem, My soule is soreweful to the deeth; abide ye here, and wake ye with me.
Og han sagde til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak!»
35 And whanne he was gon forth a litil, he felde doun on the erthe, and preiede, that if it myyte be, that the our schulde passe fro hym.
So gjekk han eit lite stykke fram og kasta seg ned på jordi, og bad at denne stundi måtte skrida framum honom, um det var råd.
36 And he seide, Abba, fadir, alle thingis ben possible to thee, bere ouer fro me this cuppe; but not that Y wole, but that thou wolt, be don.
«Abba» - Fader - sagde han, «alt er mogelegt for deg; tak denne skåli frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
37 And he cam, and foond hem slepynge. And he seide to Petir, Symount, slepist thou? myytist thou not wake with me oon our?
Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna. Då sagde han til Peter: «Simon, søv du? Var du’kje god til å vaka ein time?
38 Wake ye, and `preie ye, that ye entre not in to temptacioun; for the spirit is redi, but the fleische is sijk.
Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
39 And eftsoone he yede, and preiede, and seide the same word;
So gjekk han burt att og bad den same bøni.
40 and turnede ayen eftsoone, and foond hem slepynge; for her iyen weren heuyed. And thei knewen not, what thei schulden answere to hym.
Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att, for augo deira var tunge av svevn. Og dei visste ikkje kva dei skulde svara honom.
41 And he cam the thridde tyme, and seide to hem, Slepe ye now, and reste ye; it suffisith. The hour is comun; lo! mannus sone schal be bitraied in to the hondis of synful men.
So kom han tridje gongen, og sagde til deim: «De søv og kviler, de! Det er nok! Timen er komen. No skal Menneskjesonen gjevast i henderne på syndarar.
42 Rise ye, go we; lo! he that schal bitraye me is nyy.
Statt upp og lat oss ganga! Svikaren er’kje langt undan!»
43 And yit while he spak, Judas Scarioth, oon of the twelue, cam, and with him miche puple with swerdis and staues, sent fro the hiyest prestis, and the scribis, and fro the eldre men.
Og straks - fyrr han hadde tala ut, kjem Judas, ein av dei tolv, og med honom ein flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne.
44 And his traytour hadde youun to hem a tokene, and seide, Whom euer Y kisse, he it is; holde ye hym, and lede ye warli.
Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Den som eg kysser, han er det: tak honom, og før honom trygt burt!»
45 And whanne he cam, anoon he came to hym, and seide, Maistir; and he kisside hym.
Og med det same han kom, gjekk han fram til honom og sagde: «Rabbi!» og kysste honom.
46 And thei leiden hondis on hym, and helden hym.
Då lagde dei hand på honom og tok honom.
47 But oon of the men that stoden aboute, drowy out a swerd, and smoot the seruaunt of the hiyest preest, and kittide of his eere.
Men ein av deim som stod innmed, drog sverdet sitt og hogg øyra av tenaren åt øvstepresten.
48 And Jhesus answeride, and seide to hem, As to a theef ye han gon out with swerdis and staues, to take me?
Og Jesus tok til ords og sagde: «De kjem med sverd og stavar og tek meg, som eg skulde vera ein røvar.
49 Dai bi dai Y was among you, and tauyte in the temple, and ye helden not me; but that the scripturis be fulfillid.
Dag etter dag var eg hjå dykk i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. Men soleis laut skrifterne sannast.»
50 Thanne alle hise disciplis forsoken hym, and fledden.
Då tok dei alle ut ifrå honom og rømde.
51 But a yong man, clothid with lynnun cloth on the bare, suede hym; and thei helden hym.
Ein ung mann fylgde etter honom, og hadde sveipt eit linklæde kring berre kroppen; dei vilde taka honom,
52 And he lefte the lynnyn clothing, and fleiy nakid awei fro hem.
men han slepte linklædet og rømde naken.
53 And thei ledden Jhesu to the hiyest preest. And alle the prestis and scribis and eldere men camen togidir.
Dei førde Jesus til øvstepresten, og der samla dei seg alle dei øvste prestarne og styresmennerne og dei skriftlærde.
54 But Petir suede hym afer in to the halle of the hiyest preest. And he sat with the mynystris, and warmede hym at the fier.
Peter fylgde eit langt stykke etter, til han kom inn i garden åt øvstepresten; der vart han sitjande hjå tenarane og vermde seg ved elden.
55 And the hiyest prestis, and al the counsel, souyten witnessyng ayens Jhesu to take hym to the deeth; but thei founden not.
Dei øvste prestarne og heile det Høge Rådet leita etter vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; men dei fekk’kje noko på honom.
56 For manye seiden fals witnessyng ayens hym, and the witnessyngis weren not couenable.
Det var mange som vitna rangt imot honom, men vitnemåli høvde ikkje i hop.
57 And summe risen vp, and baren fals witnessyng ayens hym,
Då stod det fram nokre som og vitna rangt imot honom og sagde:
58 and seiden, For we `han herd hym seiynge, Y schal vndo this temple maad with hondis, and aftir the thridde dai Y schal bilde another not maad with hondis.
«Me høyrde honom segja: «Eg skal riva ned dette templet som er gjort med hender, og på tri dagar skal eg byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.»»
59 And the witnessyng `of hem was not couenable.
Men endå høvde’kje vitnemåli deira i hop.
60 And the hiyest prest roos vp in to the myddil, and axide Jhesu, and seide, Answerist thou no thing to tho thingis that ben put ayens thee of these?
Og øvstepresten reiste seg og steig fram ibland deim og sagde til Jesus: «Svarar du inkje på det som desse vitnar imot deg?»
61 But he was stille, and answeride no thing. Eftsoone the hiyest prest axide hym, and seide to hym, Art thou Crist, the sone of the blessid God?
Men Jesus tagde og svara ikkje eit ord. Då tok øvstepresten til ords att og spurde honom: «Er du Messias, son åt den Høglova?»
62 And Jhesus seide to hym, Y am; and ye schulen se mannus sone sittynge on the riythalf of the vertu of God, and comynge in the cloudis of heuene.
«Ja, det er eg, » svara Jesus, «og de skal sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma med himmelskyerne.»
63 And the hiyest preest torente hise clothis, and seide, What yit dissiren we witnessis?
Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Kva skal me med fleire vitne?
64 Ye han herd blasfemye. What semeth to you? And thei alle condempneden hym to be gilti of deeth.
No høyrde de gudsspottingi! Kva tykkjer de?» Dei dømde alle at han var skuldig til å døy.
65 And summe bigunnen to bispete hym, `and to hile his face, and to smite hym with buffetis, and seie to hym, Areede thou. And the mynystris beeten hym with strokis.
Og sume tok til å sputta på honom, og lagde eit plagg yver andlitet hans og slo honom med nevarne og sagde: «Seg kven det var!» Og tenarane tok imot honom med hogg.
66 And whanne Petir was in the halle bynethen, oon of the damesels of the hiyest prest cam.
Med Peter var nedi gardsromet, kjem ei av tenestgjentorne hjå øvstepresten,
67 And whanne sche hadde seyn Petir warmynge hym, sche bihelde hym, and seide, And thou were with Jhesu of Nazareth.
og då ho såg Peter, som sat og vermde seg, stirde ho på honom og sagde: «Du var og med denne nasaræaren, Jesus!»
68 And he denyede, and seide, Nethir Y woot, nethir Y knowe, what thou seist. And he wente without forth bifor the halle; and anoon the cok crewe.
Men han neitta og sagde: «Eg veit ikkje og skynar ikkje kva du talar um.» So gjekk han ut i fyregarden. Då gol hanen.
69 And eftsoone whanne another damesel hadde seyn hym, sche bigan to seye to men that stoden aboute, That this is of hem.
Sidan fekk gjenta sjå honom att, og tok til å segja med deim som stod innmed: «Han der er ein av deim!»
70 And he eftsoone denyede. And aftir a litil, eftsoone thei that stoden nyy, seiden to Petir, Verili thou art of hem, for thou art of Galilee also.
Men han neitta på nytt lag. Eit lite bel etter sagde dei som stod der på nytt til Peter: «Ja menn er du ein av deim! Du er då ein galilæar!»
71 But he bigan to curse and to swere, For Y knowe not this man, whom ye seien.
Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen de talar um.»
72 And anoon eftsoones the cok crew. And Petir bithouyte on the word that Jhesus hadde seide to hym, Bifor the cok crowe twies, thries thou schalt denye me. And he bigan to wepe.
Og i det same gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det ordet som Jesus hadde sagt til honom: Fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger. Og han tok det til hjarta og gret.
