Luke 1
1 Forsothe for manye men enforceden to ordeyne the tellyng of thingis, whiche ben fillid in vs,
Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
2 as thei that seyn atte the bigynnyng, and weren ministris of the word,
so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
3 bitaken, it is seen also to me, hauynge alle thingis diligentli bi ordre, to write to thee,
Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
4 thou best Theofile, that thou knowe the treuthe of tho wordis, of whiche thou art lerned.
so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
5 In the daies of Eroude, kyng of Judee, ther was a prest, Sakarie bi name, of the sorte of Abia, and his wijf was of the douytris of Aaron, and hir name was Elizabeth.
I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
6 And bothe weren iust bifor God, goynge in alle the maundementis and iustifiyngis of the Lord, withouten pleynt.
Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
7 And thei hadden no child, for Elizabeth was bareyn, and bothe weren of grete age in her daies.
Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
8 And it bifel, that whanne Zacarie schulde do the office of preesthod, in the ordre of his cours tofor God,
So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
9 aftir the custome of the preesthod, he wente forth bi lot, and entride in to the temple, to encense.
og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
10 And al the multitude of the puple was with outforth, and preiede in the our of encensyng.
med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
11 And an aungel of the Lord apperide to hym, and stood on the riythalf of the auter of encense.
Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
12 And Zacarie seynge was afraied, and drede fel vpon hym.
Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
13 And the aungel seide to hym, Zacarie, drede thou not; for thi preyer is herd, and Elizabeth, thi wijf, schal bere to thee a sone, and his name schal be clepid Joon.
Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
14 And ioye and gladyng schal be to thee; and many schulen `haue ioye in his natyuyte.
Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
15 For he schal be greet bifor the Lord, and he schal not drynke wyn and sidir, and he schal be fulfillid with the Hooli Goost yit of his modir wombe.
For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
16 And he schal conuerte many of the children of Israel to her Lord God;
Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
17 and he schal go bifor hym in the spirit and the vertu of Helie; and he schal turne the hertis of the fadris in to the sones, and men out of bileue to the prudence of iust men, to make redi a perfit puple to the Lord.
og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
18 And Zacarie seide to the aungel, Wherof schal Y wite this? for Y am eld, and my wijf hath gon fer in to hir daies.
«Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
19 And the aungel answeride, and seide to hym, For Y am Gabriel, that stonde niy bifor God; and Y am sent to thee to speke, and to euangelize to thee these thingis.
Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
20 And lo! thou schalt be doumbe, and thou schalt not mow speke til in to the dai, in which these thingis schulen be don; for thou hast not bileued to my wordis, whiche schulen be fulfillid in her tyme.
Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
21 And the puple was abidynge Zacarie, and thei wondriden, that he tariede in the temple.
Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
22 And he yede out, and myyte not speke to hem, and thei knewen that he hadde seyn a visioun in the temple. And he bikenyde to hem, and he dwellide stille doumbe.
Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
23 And it was don, whanne the daies of his office weren fulfillid, he wente in to his hous.
og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
24 And aftir these daies Elizabeth, his wijf, conseyuede, and hidde hir fyue monethis, and seide,
Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
25 For so the Lord dide to me in the daies, in whiche he bihelde, to take awei my repreef among men.
«Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
26 But in the sixte moneth the aungel Gabriel was sent fro God in to a citee of Galilee, whos name was Nazareth,
Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
27 to a maidyn, weddid to a man, whos name was Joseph, of the hous of Dauid; and the name of the maidun was Marie.
åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
28 And the aungel entride to hir, and seide, Heil, ful of grace; the Lord be with thee; blessid be thou among wymmen.
Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
29 And whanne sche hadde herd, sche was troublid in his word, and thouyte what maner salutacioun this was.
Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
30 And the aungel seide to hir, Ne drede thou not, Marie, for thou hast foundun grace anentis God.
Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
31 Lo! thou schalt conceyue in wombe, and schalt bere a sone, and thou schalt clepe his name Jhesus.
Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
32 This schal be greet, and he schal be clepid the sone of the Hiyeste; and the Lord God schal yeue to hym the seete of Dauid, his fadir,
Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
33 and he schal regne in the hous of Jacob with outen ende, and of his rewme schal be noon ende. (aiōn g165)
han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn g165)
34 And Marie seide to the aungel, On what maner schal this thing be doon, for Y knowe not man?
«Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
35 And the aungel answeride, and seide to hir, The Hooly Goost schal come fro aboue in to thee, and the vertu of the Hiyeste schal ouerschadewe thee; and therfor that hooli thing that schal be borun of thee, schal be clepid the sone of God.
«Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
36 And lo! Elizabeth, thi cosyn, and sche also hath conceyued a sone in hir eelde, and this moneth is the sixte to hir that is clepid bareyn;
Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
37 for euery word schal not be inpossible anentis God.
for ingen ting er umogeleg for Gud.»
38 And Marie seide, Lo! the handmaydyn of the Lord; be it don to me aftir thi word. And the aungel departide fro hir.
Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
39 And Marie roos vp in tho daies, and wente with haaste in to the mounteyns, in to a citee of Judee.
Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
40 And sche entride in to the hous of Zacarie, and grette Elizabeth.
der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
41 And it was don, as Elizabeth herde the salutacioun of Marie, the yong child in hir wombe gladide. And Elizabeth was fulfillid with the Hooli Goost,
Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
42 and criede with a greet vois, and seide, Blessid be thou among wymmen, and blessid be the fruyt of thi wombe.
og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
43 And whereof is this thing to me, that the modir of my Lord come to me?
Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
44 For lo! as the voice of thi salutacioun was maad in myn eeris, the yong child gladide in ioye in my wombe.
For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
45 And blessid be thou, that hast bileued, for thilke thingis that ben seid of the Lord to thee, schulen be parfitli don.
Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
46 And Marie seide, Mi soule magnyfieth the Lord,
Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
47 and my spirit hath gladid in God, myn helthe.
mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
48 For he hath biholdun the mekenesse of his handmaidun.
Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
49 For lo! of this alle generaciouns schulen seie that Y am blessid. For he that is myyti hath don to me grete thingis, and his name is hooli.
Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
50 And his mercy is fro kynrede in to kynredes, to men that dreden hym.
frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
51 He made myyt in his arme, he scaterede proude men with the thouyte of his herte.
Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
52 He sette doun myyti men fro sete, and enhaunside meke men.
han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
53 He hath fulfillid hungri men with goodis, and he hath left riche men voide.
Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
54 He, hauynge mynde of his mercy, took Israel, his child;
Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.» (aiōn g165)
56 And Marie dwellide with hir, as it were thre monethis, and turnede ayen in to hir hous.
Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
57 But the tyme of beryng child was fulfillid to Elizabeth, and sche bare a sone.
So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
58 And the neiyboris and cosyns of hir herden, that the Lord hadde magnyfied his mercy with hir; and thei thankiden hym.
Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
59 And it was don in the eiyte dai, thei camen to circumcide the child; and thei clepiden hym Zacarie, bi the name of his fadir.
Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
60 And his moder answeride, and seide, Nay, but he schal be clepid Joon.
tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
61 And thei seiden to hir, For no man is in thi kynrede, that is clepid this name.
«Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
62 And thei bikeneden to his fadir, what he wolde that he were clepid.
og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
63 And he axynge a poyntil, wroot, seiynge, Joon is his name.
Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
64 And alle men wondriden. And anoon his mouth was openyd, and his tunge, and he spak, and blesside God.
men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
65 And drede was maad on alle her neiyboris, and alle these wordis weren pupplischid on alle the mounteyns of Judee.
Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
66 And alle men that herden puttiden in her herte, and seiden, What maner child schal this be? For the hoond of the Lord was with hym.
og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
67 And Zacarie, his fadir, was fulfillid with the Hooli Goost, and prophesiede,
Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
68 and seide, Blessid be the Lord God of Israel, for he hath visitid, and maad redempcioun of his puple.
«Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
69 And he hath rerid to vs an horn of heelthe in the hous of Dauid, his child.
ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde: (aiōn g165)
71 Helthe fro oure enemyes, and fro the hoond of alle men that hatiden vs.
Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
72 To do merci with oure fadris, and to haue mynde of his hooli testament.
Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
73 The greet ooth that he swoor to Abraham, oure fadir, to yyue hym silf to vs.
den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
74 That we with out drede delyuered fro the hoond of oure enemyes,
Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
75 serue to hym, in hoolynesse and riytwisnesse bifor hym in alle oure daies.
i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
76 And thou, child, schalt be clepid the prophete of the Hiyest; for thou schalt go bifor the face of the Lord, to make redi hise weies.
Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
77 To yyue scyence of helthe to his puple, in to remyssioun of her synnes;
og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
78 bi the inwardnesse of the merci of oure God, in the whiche he spryngynge vp fro an hiy hath visitid vs.
For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
79 To yyue liyt to hem that sitten in derknessis and in schadewe of deeth; to dresse oure feet in to the weie of pees.
Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
80 And the child wexide, and was coumfortid in spirit, and was in desert placis `til to the dai of his schewing to Israel.
Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
