< Leviticus 9 >

1 Forsothe whanne the eiytithe dai was maad, Moises clepide Aaron, and hise sones, and the grettere men in birthe of Israel;
Og på den åttende dag kalte Moses Aron og hans sønner og Israels eldste til sig.
2 and he seide to Aaron, Take thou of the droue a calf for synne, and a ram `in to brent sacrifice, euer either with oute wem, and offre tho bifor the Lord.
Og han sa til Aron: Ta dig en oksekalv til syndoffer og en vær til brennoffer, begge uten lyte, og led dem frem for Herrens åsyn!
3 And thou schalt speke to the sones of Israel, Take ye a buk of geet for synne, and a calf, and a lomb of o yeer and with out wem,
Og du skal tale til Israels barn og si: Ta en gjetebukk til syndoffer og en kalv og et lam, begge årsgamle og uten lyte, til brennoffer,
4 in to brent sacrifice, an oxe and a ram for pesible thingis; and offre ye tho bifor the Lord, and offre ye whete flour spreynt with oile in the sacrifice of ech; for to dai the Lord schal appere to you.
og en okse og en vær til takkoffer, for å ofre dem for Herrens åsyn, og et matoffer, tillaget med olje! For idag vil Herren åpenbare sig for eder.
5 Therfor thei token alle thingis, whiche Moises comaundide, to the dore of the tabernacle, where, whanne al the multitude stood,
Og de tok det som Moses hadde befalt, og farte det frem foran sammenkomstens telt; og hele menigheten trådte til og stod for Herrens åsyn.
6 Moises seide, This is the word, which the Lord comaundide, do ye, and his glorie schal appere to you.
Da sa Moses: Dette er det Herren har befalt eder å gjøre; så skal Herrens herlighet åpenbare sig for eder.
7 And Moises seide to Aaron, Neiye thou to the auter, and offre thou for thi synne; offre thou brent sacrifice, and preye for thee, and for the puple; and whanne thou hast slayn the sacrifice of the puple, preye thou for hem, as the Lord comaundide.
Så sa Moses til Aron: Tred frem til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for dig og for folket, og ofre så folkets offer og gjør soning for dem, således som Herren har befalt!
8 And anoon Aaron neiyede to the auter, and offride a calf for his synne;
Og Aron trådte frem til alteret og slaktet den kalv som skulde være syndoffer for ham selv.
9 whos blood hise sones offriden to him, in which blood he dippide the fyngur, and touchide the hornes of the auter, and schedde the residue at the foundement therof;
Og Arons sønner bar blodet til ham, og han dyppet sin finger i blodet og strøk det på alterets horn, og resten av blodet helte han ut ved alterets fot.
10 and he brente on the auter the ynnere fatnesse, and litle reynes, and the calle of the mawe, as the Lord comaundide to Moises.
Men fettet og nyrene og den store leverlapp av syndofferet brente han på alteret, således som Herren hadde befalt Moses.
11 Forsothe he brente bi fier without the castels the fleischis and skyn therof.
Og kjøttet og huden brente han op med ild utenfor leiren.
12 And he offride the beeste of brent sacrifice, and hise sones offriden to hym the blood therof, which he schedde bi the cumpas of the auter;
Så slaktet han brennofferet; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret.
13 thei offriden also thilke sacrifice kit in to gobetis, with the heed, and alle membris; and he brente bi fier alle these thingis on the auter,
Og de rakte ham brennofferet, stykke for stykke, og hodet, og han brente det på alteret.
14 whanne the entrailis and feet weren waischun bifor with watir.
Og han tvettet innvollene og føttene og brente dem sammen med brennofferet på alteret.
15 And he offride and killide a buk of geet, for the synne of the puple; and whanne the auter was clensid,
Så førte han folkets offer frem; han tok bukken som skulde være syndoffer for folket, og slaktet den og ofret den til et syndoffer, likesom det første offerdyr.
16 he made brent sacrifice,
Så førte han brennofferet frem og ofret det, som det var foreskrevet.
17 and addide in to the sacrifice fletynge offryngis that ben offrid togidere; and he brente tho on the auter, without cerymonyes of brent sacrifice of the morewtid.
Derefter bar han matofferet frem og tok en håndfull av det og brente på alteret, foruten morgenbrennofferet.
18 He offride also an oxe, and a ram, pesible sacrifices of the puple; and hise sones offriden to hym the blood, which he schedde bi the cumpas of the auter.
Så slaktet han oksen og væren som skulde være folkets takkoffer; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret.
19 Forsothe thei puttiden on the brestis the ynnere fatnesse of the oxe, and the tail of the ram, and the litle reynes with her fatnessis, and the calle of the mawe.
Men fettstykkene av oksen, og halen og fettet som dekket innvollene, og nyrene og den store leverlapp av væren -
20 And whanne the ynnere fatnessis weren brent in the auter,
disse fettstykker la de på bryststykkene; og han brente fettstykkene på alteret,
21 Aaron departide the brestis, and the riyt schuldris of tho, and reiside bifor the Lord, as Moises comaundide.
men bryststykkene og det høire lår svinget Aron for Herrens åsyn, således som Moses hadde befalt.
22 And he streiyte forth hondis to the puple, and blesside it; and so whanne the sacrifices for synne, and brent sacrifices, and pesible sacrifices, weren fillid, he cam doun.
Og Aron løftet sine hender over folket og velsignet dem; og så steg han ned, efterat han hadde ofret syndofferet og brennofferet og takkofferet.
23 Sotheli Moyses and Aaron entriden in to the tabernacle of witnessyng, and yeden out aftirward, and blessiden the puple; and the glorie of the Lord apperide to al the multitude.
Derefter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt, og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele folket,
24 And lo! fier yede out fro the Lord, and deuouride the brent sacrifice, and the ynnere fatnesses that weren on the auter; and whanne the cumpanyes hadden seyn this thing, thei preiseden the Lord, `and felden on her faces.
og det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret; og hele folket så det, og de ropte høit av glede og falt ned på sitt ansikt.

< Leviticus 9 >