Leviticus 24
1 And the Lord spak to Moises, and seide, Comaunde thou to the sones of Israel,
Og Herren talte til Moses og sa:
2 that thei brynge to thee oile of olyues, pureste oile, and briyt, to the lanternes to be ordeyned contynueli with out the veil of witnessyng,
Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.
3 in the tabernacle of boond of pees; and Aaron schal araye tho lanternes fro euentid `til to euentid bifor the Lord, bi religioun and custom euerlastynge in youre generaciouns;
Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
4 tho schulen be set euere on a clenneste candilstike in the siyt of the Lord.
På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.
5 Also thou schalt take wheete flour, and thou schalt bake therof twelue looues, which schulen haue ech bi hem silf twei tenthe partis,
Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.
6 of whiche thou schalt sette sexe on euer eithir side, on a clenneste boord bifor the Lord;
Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.
7 and thou schalt sette clereste encense on tho looues, that the looues be in to mynde of offryng of the Lord;
Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.
8 bi ech sabat tho schulen be chaungid bifor the Lord, and schulen be takun of the sones of Israel bi euerlastynge boond of pees;
På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.
9 and tho schulen be Aarons and hise sones, that thei ete tho in the hooli place, for it is hooli of the noumbre of hooli thingis, of the sacrifices of the Lord, bi euerlastynge lawe.
De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.
10 Lo! forsothe the sone of a womman of Israel, whom sche childide of a man Egipcian, yede out among the sones of Israel, and chidde in the castels with a man of Israel,
En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,
11 and whanne he hadde blasfemyd the name of the Lord, and hadde cursid the Lord, he was brouyt to Moises; forsothe his modir was clepid Salumyth, the douytir of Dabry, of the lynage of Dan;
og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.
12 and thei senten hym to prisoun, til thei wisten what the Lord comaundide.
De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.
13 And the Lord spak to Moises and seide,
Og Herren talte til Moses og sa:
14 Lede out the blasfemere without the castels, and alle men that herden, sette her hondis on his heed, and al the puple stone hym.
Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.
15 And thou schalt speke to the sones of Israel, A man that cursith his God,
Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.
16 schal bere his synne, and he that blasfemeth the name of the Lord, die bi deeth; al the multitude of the puple schal oppresse hym with stoonus, whether he that blasfemede the name of the Lord is a citeseyn, whether a pilgrym, die he bi deeth.
Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.
17 He that smytith and sleeth a man, die bi deeth;
Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.
18 he that smytith a beeste, yelde oon in his stide, that is, lijf for lijf.
Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.
19 If a man yyueth a wem to ony of hise citeseyns, as he dide, so be it don to him;
Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:
20 he schal restore brekyng for brekyng, iye for iye, tooth for tooth; what maner wem he yaf, he schal be compellid to suffre sich a wem.
brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.
21 He that smytith werk beeste, yeelde another; he that smytith a man, schal be punyschid.
Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.
22 Euene doom be among you, whether a pilgrym ethir a citeseyn synneth, for Y am youre Lord God.
En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.
23 And Moyses spak to the sones of Israel, and thei brouyten forth out of the castels hym that blasfemede, and oppressiden with stoonus. And the sones of Israel diden, as the Lord comaundide to Moyses.
Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.
